Jeg gråt også i dag. Innimellom blir det for brutalt å tenke på at Sara har så store begrensninger. Alt hun ikke får til og alt hun ikke får oppleve. Skuffelsen over at livet ikke ble som det skulle og sorgen over at Sara aldri vil bli frisk. Urettferdighet, dårlig samvittighet, fortvilelse og kjærlighet.
Jeg holdt Ruska i hånda hele veien til Årøysund, mens jeg gråt og fikk trøst av henne. Fint å komme til mormor og morfar, som også er min mamma og pappa. Gode klemmer og fine stunder sammen 💜
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)