Ansvarsgruppemøte om avlastning

I dag hadde vi møtet vi har ventet veldig på de siste dagene. Når Ruska skal diskuteres, er det mange tilstede: begge vi foreldrene, bhgstyrer, ass bhgstyrer, pedleder på spesavd, spes ped, fysioterapeut, ergoterapeut, PPT, habiliteringstjenesten, helsesøster og IPkoordinator, tjenestekontoret fra kommunen, leder på avlastningsbolig, kontaktperson på avlastningsbolig, og  sosionom. 15 personer som alle er i en eller annen relasjon til vårt lille mysterium. 

Barnehagen leste kronikken til Gunnhild Corwin (har lagt ut link tidligere) etter vårt ønske. Det ble en fin åpning for møtet som kun skulle handle om vår situasjon. At vi er slitne, og at vi ønsker og trenger med avlastning. 

For noen måneder siden tenkte vi at en helg i måneden, og tre overnattinger i tillegg ville være nok for oss. Vi skulle få lov til å beholde Helene i 3 timer i uka. Vi var fornøyde. Men plutselig sa det stopp. Da jeg og begge ungene fikk lungebetennelse, i tillegg til ribbensbrudd og Rhinovirus, ble det for mye. 

Vi tenkte vel kanskje å søke om en uke i strekk i måneden. I tillegg til det vi har nå. Dvs 12døgn i mnd. Vi merker at det ikke lenger holder å være borte en kveld for å hente oss inn. Vi er like slitne når vi er tilbake, så mange av døgna må være i strekk. Både for vår del, men også for hennes. Kanskje vil hun føle seg enda mer hjemme i boligen, når det blir mer kontinuitet. 

Men kommunen har ikke flere plasser. Veståsveien har dessverre ikke kapasitet. Da må kommunen tenke alternativt, og kanskje kjøpe plass av nabokommunen?

Nå skal vi snart i møte med kommunen, så kan vi se på hva de kan hjelpe oss med. 

Alternativet er jo i ytterste konsekvens at vi ikke klarer å ta oss av Sara i det hele tatt. Da må kommunen skaffe full plass til henne et sted, og det blir ganske mye dyrere. 

Hun var hos Helene i dag. Pjusk og sliten, og veldig sår i rumpa etter de sterke medisinene...