Sove sammen, -dro ut knapp

I går natt begynte frøkna å gråte i 04-tida... Det var ikke snakk om at hun skulle sove igjen. Når hun har vært syk, har det hendt at hun har sovna inntil oss, ellers er ikke det noen favoritt for henne. Pappan valgte ihvertfall å ta henne inn til oss. Da la jeg meg på sofaen. André har et bedre sovehjerte enn meg... Hun slokna med en gang, og de sov til 07.00. Da han skulle stelle henne, oppdaget han at knappen var ute. Aner ikke hvor lenge den har vært det, men vi fikk satt inn en med en gang. Det forklarer kanskje hvorfor hun gråt om natta. 

I natt gråt hun også, ved 23-tida. Vi ble strenge, etterhvert sinte, og sa hun skulle sove. Noe plaget henne. Vi tok henne ut i stua, ga henne smertestillende, og la henne igjen. Hun var like sint og fortvila... Så sjekka vi bleia, og den måtte skiftes. Da den var ren, protesterte hun ikke på å sove. Nå når hun går på antibiotika, har hun mer avføring enn vanlig. Hun pleier ikke ha avføring på kvelden/natta. Derfor tok det litt tid før vi sjekka. Hadde hun bare kunnet si fra. Kasper sier jo ifra når han skal tisse, eller vil skifte bleie. Han går til og med uten bleie store deler av tida. Men de to skal ikke sammenlignes. Men skulle ønske hun kunne si fra hvor hun har vondt eller hva som plager henne. 

Hun våknet 06.30 i dag, André foreslo at vi skulle legge henne inn til oss, og håpe på litt mer søvn. Det gjorde vi; pappan og Ruska i senga vår, jeg på sofaen. Kasper ville opp 07.30, og nå kvart over åtte, sover syvsoverne fortsatt.