Takk

For alle meldinger, kommentarer, mail, tilbud og hjelp og ikke minst gode ord og omtanke. 

Frøkna var i Veståsveien i natt, hun var i dårlig form, gråt mye og hadde nok vondt. Hun var noen timer i barnehagen i dag før de ringte meg. I andre enden av telefonen var det tydelig at de ikke ville "belaste oss" med ei syk frøken. De vil hjelpe oss så godt de kan, de vet vi er slitne nå. Jeg trengte ikke å hente henne, men de ville bare informere og forberede oss på at hun var veldig dårlig. Da klokka var halv ett hadde hun allerede sovet to ganger... Jeg hentet henne med en gang, og hun lå slapt på sofaen. Mormor kom selvfølgelig innom for å kose med Sara. Hun og morfar vil hjelpe oss med en dag i uka fram til vi får mer hjelp. Vi klarer ikke å fortsette på denne måten lenger. Vi må ha mer hjelp. 

Syns også det er rart at hun ikke blir bedre. Nå har hun jo gått på riktig behandling i nesten tre dager... Hun pleier jo å respondere så godt på medisin... Vi setter smertestillende, sukkervann og antibiotika om hverandre. Men ingenting hjelper. Hun er slapp, vil sove og kaster opp. Kanskje vi må inn til sykehuset igjen i morgen... 

Min fantastiske mann, André, avtalte med min forlover i går at hun og jeg skulle ut og spise. Jeg fikk bare en mld om å møte på busstoppet. Vi avtalte med ei venninne til, og vi hadde en veldig hyggelig kveld ute med god mat og drikke. Det ble prat om Sara, og det gjorde egentlig bare godt. Deilig med en pause hjemmefra, og et avbrekk fra "hverdagen". Tenk at jeg har en så fantastisk mann, som gjør sånne ting for meg.