Snørr, slim og hoste

Fra å være den blideste, mest tøysete tullefrøkna, har Ruska blitt litt pjusk. Hun hosta endel i natt, og til morgenen hosta hun så mye at hun kasta opp. Hun hadde jo ikke mat i magen, så det som kom opp, var slim... Men hun var i strålende humør likevel. Snørr i nesa gjør jo ingenting. I barnehagen hadde hun også kasta opp, men likevel stått 1/2time i innowalken:) og hatt en grei økt med FysioBritt. 

Med Helene hadde hun vært litt slappere enn vanlig, men blid. 

Da hun kom hjem var hun blid, men orket ikke å tulle, ville bare kose og bli båret. Hun var litt slapp i blikket, og jeg tenkte da jeg la henne, at hun sikkert ville kaste opp. Hun hostet til hun brakk seg før jeg la henne, men jeg kunne jo ikke la vær å legge henne. På sånne dager er det helt nødvendig med kamera. Mamman gikk opp for å legge Kasper, og hadde Sara på kamera på mobilen. Plutselig ser jeg at hun sperrer opp øynene og gisper etter pusten. Hun holder på å kaste opp. Heiv meg ned trappa for å løfte henne opp, og lot Kasper ligge. Hun var våt i håret, på pysjen og i ansiktet. Skumaktig slim rundt munnen og problemer med å puste og svelge. Sist gang det var sånn, ringte jeg 113. Ikke greit å se frøkna ha problemer med å puste. Med Ruska på armen, og Kasper gråtende i 2.etasje, fikk jeg ikke tak i pappan. Ringte derfor til Årøysund. De slapp det de hadde i hendene, og mormor og tante Kari kom inn døra rett etter pappan. Han var på vei hjem da jeg ringte. Sara fikk henta seg inn igjen, fikk vaska håret, ny pysj og god trygg mormor-kos. Hun kasta opp litt igjen, fikk hostesaft, og ble lagt. Hun var sliten, trøtt og slapp. 

Nå håper mamman at frøkna får en god natts søvn og at hun er litt piggere i morgen. 

Synd at hun skulle begynne å kaste opp nå som hun var i så fin form... Pappan planlegger jakt-tur i helga, og vi krysser fingrene for at han fortsatt får det til, og at Ruska blir bedre.