Blodoverføring og overvåkning

Veien inn til Riksen gikk bra. Da vi kom fram var Sara i godt humør. Hun smilte og lo da vi var framme og under undersøkelsen.

Etter det har hun vært sutrete, men det er ikke så rart. Hun har vært på røntgen og ultralyd. Hvor mange ganger har hun vært på det nå? Jeg har kommer ut av tellinga. De har også tatt blodprøver av henne. Hun har lav blodprosent, noe som betyr at hun må ha blodoverføring. Det får hun nå straks. De setter ikke en ny veneflon (inngang i blodåre) for dette. Hun har vært igjennom nok i dag. Så det skal hun slippe. Derfor stopper de intravenøs væske mens de overfører 200ml blod (to timer). Så bruker de den samme veneflonen. De har ikke snakket om CVK (sentralt venekateter) enda, kanskje etterhvert. Kanskje etterhvert også knapp på magen også. Ikke sonde.

Nyhetene etter alle prøver og bilder i dag var dårlige. Tidligere trodde vi det var hjertet og lever som ikke fungerte optimalt i Sara. Nå vet vi at flere organer har problemer. Hverken nyrer, lunger eller milt er som de skal...

Tøff beskjed å få... :(

Ingen av oss har noe særlig kompetanse innen helsefag eller sykehusuttrykk, så vi vet ikke helt hva det betyr. Vi har lært mye gjennom erfaring fra alle døgnene på sykehus. Erfaring vi helst ville vært foruten. Kunnskap vil ikke ville lært, hvis vi kunne velge.

Får nok vite mer i morgen. Nå ligger Sara på overvåkning, vi er på foreldreovernatting. Vi er slitne begge to, så vi får nok sove.

Søte tante Camilla hadde ordnet massasjetimer til oss, så hun hentet oss her på Riksen, og kjørte oss tilbake etterpå. Hun tenkte vi trengte en liten avspenningsøkt, og at Sara trengte foreldre som hadde litt mer energi og krefter. Tusen takk, Camilla. Det var deilig.

Vi har snakket om hvordan vi skal takle hverdagen hvis vi ikke får med oss Sara hjem igjen. Tanken er skremmende og gjør vondt. Utenkelig at denne sykdommen skulle ramme oss. Alle sier at dette skal gå bra, at Sara er sterk og at hun kommer til å kjempe seg gjennom dette.

Vi HÅPER.

Vi må også være realistiske. Men fortsatt har vi muligheten for at Sara blir skrevet ut, vi klamrer oss selvfølgelig til håpet, selv om halmstrået blir mer og mer tynnslitt.