Lite anfall på skolen -ikke helt seg selv

Eeendelig kom Sara hjem til oss! Slutten av forrige uke var så rar og annerledes, at det føltes feil å ikke være sammen. Likevel var ikke ting helt som det pleier i dag. Vi er jo alle preget av situasjonen vi befinner oss i... men Sara var ikke helt seg selv i dag. De ringte oss fra skolen i dag, og fortalte at hun hadde hatt et lite anfall. Hun hadde blitt borte i ca 1/2 minutt. De lurte på om samme prosedyre med AMK og sykehus gjaldt hvis hun skulle bli «borte» igjen. Det bekreftet jeg. Det var ingen flere anfall etter dette. 

Da hun kom hjem i taxien, var hun ikke like glad som hun pleier, og hun var roligere. Jeg syns hun så blekere ut enn vanlig, i hvert fall var leppene det. 

Mormor og morfar kom etterhvert (prøv å overbevise dem om at de er i utsatt gruppe -umulig), også da virket Sara littt annerledes. Det kan jo hende det var på grunn av anfallet tidligere i dag, vet ikke. Det var flere ganger jeg ble usikker og bare observerte henne... sånn var hun til vi la henne. Derfor tenker vi det er best å holde henne hjemme i morgen. Jeg mistenker ikke at hun er smittet, men det kan jo hende hun var sliten. Beskjeden er i hvert fall gitt, så hun blir hjemme i morgen. Alene med tre unger, hvor to av de ikke kan gå, prate eller spise selv... og i tillegg bruker bleier... heldigvis tar André med seg bikkja på jobb. -noe sier meg at det blir lite tid til studier fremover. Jeg skulle liksom skrive oppgaver og ha eksamen nå som jeg var hjemme med Victor... men det er en bagatell i disse dager.