Slitne...

Vi startet dagen med en tur etter frokost. Hele gjengen. Sara i bæremeis på ryggen til André, Victor i Babybjørn på magen min, Kasper og Mocca på egne føtter. Vi var spente på om bæremeisen fortsatt passa til Sara. Ikke så greit å få med henne i ulendt terreng på noen annen måte. Da Kasper var liten, gikk vi mye tur, så Sara har mange timer i bæremeis:)

Men Sara blir utålmodig hvis vi camper på veien. Vi stoppet på Soltoppen. Der ville Kasper leke hytte i noen busker. Mocca var superhappy, og Victor sov i babybjørnen. Det kunne vært hyggelig, men ble bare stress. Derfor bestemte vi oss for å gå litt videre. Neste stopp ble derfor en barnehage i nærheten. Der kunne Sara i det minste sitte i sanda. Det liker hun:) Det gikk ganske greit, men hun var litt utålmodig der også. Kasper er selvdreven, men vil jo gjerne ha litt oppmerksomhet, og det skjønner jeg godt. Han vil også gjerne ha med søstra på ting, og de fikk til å huske sammen. 

Da vi kom hjem, var ikke klokka mer enn ett, og mye av dagen var fortsatt igjen... med begrensede muligheter for hva man kan finne på, ble det etter lunsj, litt TV og iPad. André sendte meg opp for å sove en time, han så nok at jeg var sliten. Da Kasper kom opp og vekte meg, hadde jeg sovet to timer, og fått fylt på litt energi. Dermed sendte jeg André for å ta seg et bad med baderomsdøra stengt. Mormor kom en tur, det er alltid koselig! Og for Sara er det topp å bli lagt av henne. Ikke minst å møte et menneske med mer tålmodighet enn det vi har en søndag ettermiddag. 

Ungene var i seng klokka sju, på slaget. Da begynte humøret, kreftene og tålmodigheten å komme tilbake. Deilig. Nå håper vi bare at avlastninga har mulighet til å ta henne i mot i morgen ettermiddag. hun skal ikke på skolen denne uka, for avlastninga vil begrense smitterisikoen. Det forstår jeg veldig godt. Meeeen det betyr nok en lang dag med tre forskjellige behov som skal dekkes av én person: meg. Godt jeg ikke skal undervise elevene mine digitalt samtidig! 

Mye avhenger egentlig av når Sara våkner. I dag var hun klar for å stå opp halv sju. Det er litt for tidlig... da blir dagen lang...