I disse tider får ikke mormor og morfar besøke Sara når hun er på avlastning. Det er retningslinjene for alle institusjoner om dagen.
Derfor var gjensynsgleden ekstra stor da Ruska så mormor i dag. Hun begynte faktisk å gråte. Hun gråt sårt og tårene rant... stakkar jenta mi... hun føler nok at hun har vært borte en evighet. Det kan jo hende at dagene føles litt lengre når de ikke brytes opp med å være fysisk på skolen. At hun er i leiligheten fra hun står opp til hun legger seg. Hun får selvfølgelig turer ut i løpet av dagen. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)