På bildet ser det jo hyggelig og fint ut, men sånn var det ikke i hele dag. Sara var utålmodig og krevende med mye lyd. Den høye lyden gjør Victor redd, og han som aldri gråter, begynte å sutre. Kasper ville gjerne at jeg skulle leke med han. Stakkars, uten barnehage og lekekamerater, skjønner jeg jo det... han fikk ikke den tålmodigheten han fortjener i dag. Sara fikk kjeft for å kaste klosser og hyle inne... -og ikke bare litt heller. Hun tok virkelig til seg dette, og ble stille og lei seg. Da Victor sovna, fikk jeg satt meg ned med henne. Prøvde å forklare henne hvorfor jeg var sint, og koste lenge med henne. Hun tok tydelig i mot kos, holdt rundt meg, men var stille. Heldigvis ble stemninga bedre etterpå. Men det var virkelig en prøvelse i dag. Jeg kjente meg kvalm, sliten og hadde vondt i hodet. Og ikke minst hadde jeg dårlig samvittighet. For Sara og for Kasper. Samtidig var jeg utrolig letta for at det var mandag, og at Sara skulle bort i dag. Mormor kom hit i 12-tida og var sammen med Sara mens jeg leverte Kasper på jobben til André. Hun var her helt til Sara skulle dra.
Jeg leverte Sara Ca 15.00, og etter middag hadde jeg god tid til Kasper. Vi spilte spill og leste bok. Prikken over i-en, for hans del, var da bestekompisen hans ringte på FaceTime. Han var over seg av lykke. Så heldigvis ble dagen bra for han. :)
I dag var batteriene tomme og hodet var heeelt utslitt. Lenge siden jeg har følt meg så tom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)