Takk!

Etter mye jobbing, sene kvelder og super innsats, har skolen, spesialavdelinga og lederen der klart å få til at Sara kan komme på skolen fra 11.00 til 16.00. Jeg kjører henne dit, og taxien kjører henne hjem. 

Når jeg ikke kan gå fra noen av disse på stellebordet... da bruker vi gulvet! :) 

Avlastningsboligen gjør også alt de kan for å ta imot Sara, samtidig som de ivaretar sikkerheten og helsa til de andre beboerne. Forståelig nok er de redde for at Sara tar med smitte inn på huset. Derfor tenker de å ta henne i mot i en ny leilighet. En som står tom, men med personer som kjenner Sara. Det blir nye omgivelser, men med kjente folk. Det går bra. Vi syns dette er en bra løsning! 

Vår største frykt, i disse krisetidene, har vært at både dagtilbud og avlastning skal opphøre. Heldigvis prioriterer myndighetene barna som krever ekstra omsorg og tilsyn. Det er vi takknemlige for. Særlig fordi de tre barna vi har, har så forskjellige behov. 

I dag kom en fra skolen for å trille Sara i 2,5time. Det var fint. Da tok Victor, Kasper og jeg oss en tur i skogen, der rullestolen til Sara ikke kommer frem. 

Nydelig å kjenne sola i ansiktet og gå i ulendt terreng med Victor på magen! 🤩 

Alt-i-alt har det vært en veldig bra dag!!! Med gode nyheter fra kommunen. Som viser seg å være et bra sted å bo, når det er krise. 

Takk.