Familiebilde tatt!

Jeg er, som sagt tidligere, ikke redd for at Sara skal bli smittet. Jeg bekymrer meg ikke for om hun får viruset. Det er nok et tidsspørsmål, tenker jeg. Så får vi håpe at ressursene i helseNorge er gode nok til å ta vare på henne når den tid kommer. At ikke de viktige personene Sara trenger blir syke. Det er det jeg er redd for. At personalet ved skolen eller avlastningsboligen blir smitta og dermed for få til å avlaste oss i hverdagen. Eller at sykehusene ikke har bemanning nok. 

-og om hun ikke skulle klare seg gjennom denne pandemien, så var det viktig for meg å ha familiebilder av hele flokken. Det erstatter jo ikke en fjasefrøken, men det ble plutselig viktig for meg likevel. Heldigvis er min forlover (-og fotograf) et kort pling unna, og skjønte godt hva jeg tenkte. Hun møtte oss med kamera ute, og holdt god avstand. Ikke alle som er så heldige som oss; egen familiefotograf!  Hun har jo tatt alle bildene vi har på veggene. Heldige! 

Her er to av dagens:  

Sara i kjent stil når hun er ferdig :) Enten holder hun foran øynene, eller så snur hun seg vekk.