Hjem fra bhg

Det er ikke noen god følelse å ikke klare å passe på barna sine alene. Med et handikappet barn på 2 år med en vilje av stål og en pjokk på under et halvt, har man noen logistikkutfordringer... Godt jeg ikke er alenemor. Det hadde jeg ikke klart. Men da hadde jeg nok ikke fått Kasper heller. 

Hun har jo kastet litt opp i det siste. Og i går var hun sutrete om morgenen. Da Kasper og mamman var i Årøysund for å feire tante Kari som har bursdag, ringte Elisabeth fra bhg. Hun var slapp, hadde kastet opp flere ganger, og klaget endel. 

Begge ungene hylskreik baki, og Sara kastet selvfølgelig opp igjen.. Vel hjemme ble det ikke bedre. Sara ble lagt, og jeg hadde henne på cam. Det tok tid å få roet ned Kasper, han blir redd når søstra skriker... På kameraet så jeg frøkna skreik og kastet opp om hverandre, så da ringte jeg mormor. Hun kom med en gang, og overtok Sara som smilte:) hun hang slapt på mormor, fikk paracet, og sovnet litt innimellom. 

Hun var sammen med oss helt til pappan kom hjem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun kastet opp i går, og hun fikk i seg langt fra så mye mat hun burde

Da pappan skulle på trening, kom farmor og var sammen med oss. Mamman klarer rett og slett ikke å passe på sine egne to alene når Ruska er syk... Derfor blir det sånn at pappan blir hjemme når hun er syk, selv om mamman er i fødselsperm. I dag skal hun ikke i bhg, men være hos Helene. Bra å ha en fleksibel avlaster!