Jeg spurte om hun ville ha Victor på fanget, det ville hun. Heldigvis satt han rolig, så jeg fikk muligheten til å ta bilde. Hadde jeg ikke spurt først, hadde hun nok snudd seg bort og dyttet han bort. Det gjorde hun ikke når jeg spurte.
mandag 31. august 2020
Storesøster
Jeg spurte om hun ville ha Victor på fanget, det ville hun. Heldigvis satt han rolig, så jeg fikk muligheten til å ta bilde. Hadde jeg ikke spurt først, hadde hun nok snudd seg bort og dyttet han bort. Det gjorde hun ikke når jeg spurte.
lørdag 29. august 2020
Jeg har det bra i livet.
VI har det bra. I hvert fall nå. Men det har ikke alltid vært sånn. Det har ikke bestandig vært sånn at vi tenker at «livet er bra». Etter at Sara kom til oss, har vi opplevd dype daler av sorg og fortvilelse som virker bunnløse. Et mørke av urettferdighet, maktesløshet og utmattelse. Men så kommer vi oss opp. En rolig periode, en pustepause fra blålys, måneder uten innleggelser, små mestringer, gode Sarakoser med armene godt rundt halsen og en knisende humring fra ei lur frøken i halsgropa. Det løfter oss himmelhøyt. Det gir oss glede, håp og energi.
Nå har jeg flest dager på det jevne. De ligger over middels, jeg har det bedre enn OK. Mange dager har jeg det topp!
Jeg har det bra. Livet gir mening, og jeg gleder meg ofte til ting som skal skje. Dette begynte etter at Kasper kom til verden. Da fikk livet mening igjen. Og jeg hadde lyst til å leve. Jeg hadde ikke alltid det før. Jeg hadde en stadig tilbakevendende drøm. Den handla om at vår lille familie: André, Sara og jeg var utpå en liten øy i skjærgården om høsten/vinteren. Der la vi oss til å sove, og vi våknet aldri. Det høres fælt ut, som et mareritt. Men det var ikke sånn det opplevdes. Flere netter hadde jeg denne drømmen, og en del av meg skulle ønske at det kunne skje. Jeg hadde virkelig ingen motivasjon til eller lyst på livet. Men misforstå meg rett: jeg var ikke suicidal. Jeg vurderte ikke å ta mitt eget liv. Jeg skulle bare ikke ønske at jeg levde. Jeg hadde ikke lyst på det livet jeg hadde fått.
Nå er det fjernt for meg. Jeg vet jo at jeg er like glad i Kasper og Sara. Men likevel skulle livet først få mening etter at lillebror ble født. Jeg trengte vel at noen trengte meg, selv om kanskje ikke Sara var her lenger. At jeg fortsatt skulle være mamma, selv om storesøster ikke overlevde. At vi foreldre skulle dele kjærligheten med et barn som kanskje hadde mista et søsken. Ville vi taklet å «bare» være foreldre til ei som ikke lenger var sammen med oss?
Nå har vi tre små. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble stormende forelsket og overveldet av morskjærlighet fra det sekundet de ble født. Ikke med noen av dem. Men det kom etterhvert. Sistemann er nå 8måneder og jeg har blitt kjent med han, og glad i han også. Det gir også mening i livet. En god følelse. Og mørket jeg var i for 7år siden virker fjernt.
Livet er tøft av og til, og kaos innimellom. Hektisk er det oftere og fredelig er det sjelden.
Men livet er bra.
torsdag 27. august 2020
mandag 24. august 2020
Fin helg!
lørdag 22. august 2020
Badebasseng hos venner
-og vi fikk ikke akkurat mindre lyst på basseng sjæl....
Frøkna koste seg selvfølgelig hos Henning og Marita (sjefen til André).
fredag 21. august 2020
Mye lyd på frøkna -pappaperm!
tirsdag 18. august 2020
Sarakos 💕
Mormor, morfar og tante Kari kom hit også:)
mandag 17. august 2020
1.klasse og 3.klasse!
I dag var det Kasper sin tur til å bli skolegutt! Det har vært en super start på skolen, og ukesleksa er selvfølgelig ferdig første dag.
Han ville hjelpe Sara også. «Sånn, nå ser læreren til Sara at hun kan engelsk: blu» (skrevet med blå farge)
søndag 16. august 2020
Overnattingstur i snekka, hverdag i morgen.
onsdag 12. august 2020
Minstemann i samme bhg som søskena.
tirsdag 11. august 2020
søndag 9. august 2020
Besøk av en med samme diagnose!
Så fikk vi koselig besøk på terrassen av den lille familien på tre litt senere. Han har mange av de samme utfordringene som Sara har hatt, refluks, dårlig vektoppgang og knapp på magen.
Kasper har høsta agurk hos naboen. Rimelig fornøyd med resultatet! Og SÅ hyggelig at hun har lyst til å inkludere han i drivhuset og innhøsting. Det syns han er moro.
lørdag 8. august 2020
Sara OG Kasper hos Helene!
Vi bremser for å beholde kontrollen
fredag 7. august 2020
Bena i kors
Sånn liker hun å sitte. Også i bil. :) I dag deo vi en kjapp tur innom Årøysund etter SFO. Så var det pappas deilige pizza da vi kom hjem! Sara ville smake.
torsdag 6. august 2020
Spiste kveldsmat og kos av mormor og farmor
Kasper var hos farmor i ettermiddag, og da hun leverte han her hjemme, var mormor her. Dermed ble det kos av begge bestemødrene samtidig for Ruska.
Levering på SFO
I skolens ferie er det vi som kjører Sara til og fra SFO. I to dager har Kasper og Victor vært med å levere Sara, før Kasper har blitt levert på sin skole. Han spurte i går om ikke han kunne bli levert først. «Det er jo kortere til min skole». Og det stemmer jo... men å ta med Sara i rullestol og Victor i bilsetet i regnet, for å levere Kasper først... det kjente jeg var uaktuelt. Derfor fikk han tilbudet om å levere seg selv. Jeg kjørte han til parkeringsplassen da:) Det gikk fint! Dessuten har han xplora-klokka, som han kan ringe med. Den er selvfølgelig i skole-modus mens han er på SFO.
tirsdag 4. august 2020
Saras middag
I dag har Kasper, Sara og jeg hærja i senga vår. Kasper elsker den «leken», og han vil helst at Sara er med. Da er det om å gjøre å dytte hverandre ned på gulvet. Sara sitter oppe i senga og skratter og fjaser når i detter utafor:) Mye hyl og skrik, moro!!