Mye lekkasje rundt knappen...

Hun blir gjennomvåt av mat som siver ut mellom hullet og knappen. Men hun er stort sett blid og fornøyd. 

I dag er det Halloween, og vi har fått besøk av nabojentene kom. Kasper ble nok litt redd, og han er ganske skvetten fra før... 

Lunsjbesøk og middag i Årøysund

Pappan og Kasper var på tur i dag, mens vi jentene var hjemme. Jeg skulle egentlig rydde, men Sara rulla bort til vogna og jeg skjønte at hun ville oppi. Jeg spurte om hun ville ut, og da ble hun veldig glad! 

Det var ikke veldig kaldt i dag, men likevel var det nok deilig med en varmepose å sitte i. Hun fikk også på seg leggvarmere som jeg har strikka til henne. 

Vi hadde hyggelig lunsjbesøk av et brødrepar fra bhg (og foreldrene). I ettermiddag dro vi til Årøysund for å spise deilige kjøttkaker. Mormor hadde også laga kjøttkaker av dådyrkjøttet som André har skutt. Godt! 

Sara klemte seg hardt til kinnet til morfar og skrattlo lenge! 

Bra lørdag!

En opprømt Sara som snart skal vekke papsen:) 

Og DER var det gjort! 

To fine jenter! -besøk fra Bergen :)

Vi er så heldige at vi har kommet i kontakt med en familie i Bergen. Den positive gjengen vet hva det vil si å ha et "annerledes liv". De har nemlig to barn, et tvillingpar, med samme diagnose som Sara. Nå er Helene og Henrik snart 22 år, og gir oss virkelig et håp for hvordan Sara kan få det når hun blir eldre.

De tok fly fra Bergen i dag, skal overnatte i Oslo i natt, så er det hjem igjen i morgen. Vi satte utrolig stor pris på å møte dem. Henrik var igjen i Bergen denne gangen, men for Helene var det viktig å komme og besøke Sara, som hun leser om hver dag på paden sin. Sara syns tydelig at det var stas med besøk i dag. Helene sang for henne og hun satt på fanget. :)

Vi blir optimistiske nå vi vet at Helene har det bra, spiser selv, kan snakke, har humor,  klarer å navigere på nettbrett, liker å sitte og pusle med å lage kort, ikke bruker bleier, kan sitte støtt på vanlige stoler, kan sitte og ake seg rundt på gulvet. Det er helt fantastisk å se, og det har en enorm betydning for hvordan vi ser på Saras framtid.

Vi håper de tar turen over fjellet flere ganger for besøk. Det har vært veldig hyggelig! 

Hverdag og tålmodighet

Det er hverdag vi liker best, og heldigvis er det flest av dem. 

Jeg jobba seint i dag, så fikk noen snap fra heimen. De små leser sammen. Godt å se hvor mye glede de har av hverandre. 

Kasper tilbyr Sara å smake på alt han har. Det er egentlig ganske ufattelig at han gjør det, for hun vil jo svært sjelden ha noe. Men han gir aldri opp. Jeg må av og til ta meg i det når jeg svarer "nei, Sara vil ikke ha", når han spør. Hun rekker ikke engang å vurdere det før jeg har takket nei for henne. Bare fordi det passer dårlig akkurat da, eller fordi vi har dårlig tid... Men Kasper gir henne alltid sjansen til å vurdere, bestemme seg, smake, eller takke nei (ved å snu seg bort). Jeg prøver å lære av han... Men det er ikke så lett.

Ruska i Årøysund

I dag skulle jeg hente ungene etter jobb, men da var Sara allerede henta :) 

Hadde jo avtalt med mormor, til og med skrevet det i kalenderen, men men. De hadde det koselig som vanlig. Hun ble veldig glad da morfar kom hjem fra jobb. 

På vei fra bilen, da de skulle levere henne, ville hun holde mormor i hånda. Det er ikke ofte hun gjør. Tidligere fikk bi ikke lov å holde henne i det hele tatt. Antakeligvis fordi hun i perioder har blitt stukket flere ganger i fingeren hver dag. (Blodprøver på sykehuset) 

Hjemme igjen:)

I kveld kom frøkna hjem fra hytteturen med Helene. Hun har tydelig hatt det veldig bra! Hun var så blid, fornøyd og fin da hun kom hjem! Lur med glimt i øyet :) 

Sara eeeelsker snø! 

Mater fuglene :) 

Bra dag!

Mamman hadde bursdag i dag, og fikk sang og pakke på senga etter trening:) Tydelig at Ruska syns det er stas med sang og feiring! Det ble ikke mindre kjedelig da farmor kom på besøk og mormor og morfar spratt inn med sang og ukulelespill! Senere kom tante Wivian også! Full rulle med kos og smil:) Hun sier  "Papa" mye tydeligere nå, og når vi skal synge "Bæ, bæ lille lam", så begynner hun å si "BæBæ". Og hun er superstolt når hun ser hvor glade vi blir! 

Hun tuller med Kasper når de ser på barneTV. Hun tar benet sitt bort til benet hans, han ler, og hun gjør det igjen. I dag hørte jeg fra kjøkkenet at Sara "babla" som hun pleier, og Kasper svarte: "Helt riktig, Sara. Så flink!" Aner ikke hva de to prata om, men godt å høre at de har glede av hverandre. 

Hadde ikke planer om så mye feiring i dag, men det er veldig hyggelig at folk kommer innom! 

Snø

Hyttetur med Helene

Tida før bekymringene

I går delte Facebook dette minnet med meg... For fire år siden var vi lykkelige over å ha fått ei fin frisk jente. 

Verden skulle bli ganske annerledes. Livet  ble ikke sånn jeg hadde tenkt at det skulle bli.

Men vi fikk nesten to uker uten bekymringer... Skulle gjerne kjent på den følelsen igjen. 

Tannlege og rullator

Trener med rullator:) 

Vi har hos tannlegen i dag. Det gikk greit, men tannlegen fikk ikke gjort så mye. Sara liker ikke at folk undersøker så mye, det er nok for mye sykehusopphold som er  grunnen til det... Hun har endel tannsten, men det fikk ikke tannlegen lov til å ta. Vi har bestemt at hun heller kan gjøre sånne ting hvis hun skal i narkose en gang... Ruska var ihvertfall veldig flink i dag! 

Og Kasper har vært tørr i hele natt! Superflink gutt! Og selv er han også veldig stolt! 

Nye lyder og Pus

Foto: Marianne O Jensen (da Norsk Ukeblad var her) 

Selv om bildet viser ei litt tankefull frøken, har det vært masse liv i henne i dag. Hun har hatt på seg en genser med pus på. Når vi snakker om den, blir hun helt lys i tonefallet og lager kattelyder, så godt hun klarer. Vi har hørt masse nye lyder fra henne i det siste, og noen ganger må jeg se på henne om det er hun som "prater", fordi lyden er så ulik henne:) 

Kasper har gått uten bleie i hele dag! Det har gått supert! Nå er vi veldig spente på natta! 

Blid og fornøyd -ny rullestol

Nå har vi fått en rullestol til! Én til å ha hjemme, én i bhg! Deilig:)  

Hun strålte da Kasper og jeg henta henne i bhg. Hun hadde fortalt at hun heter "Sara" med tegn i dag. 

Jeg skulle på et møte i kveld, og pappan var på jobbkurs i Oslo. Da var det godt at mormor kunne overlappe. Det syns barna også. Det var såvidt de gadd å si hadet til meg:). 

Kasper har vært tørr i mange mange dager nå. Og noen få netter. Lurer litt på om vi skal kutte ut bleia. Ikke helt årstida, kanskje... Men hvis han er klar, er det jo dumt å vente. I går bæsja han for første gang på potta også. (Lesing kun for spesielt interesserte, det her...) 

Ruska med smokk, og luringen i full fart bak!  (Foto: Marianne O Jensen) 

Godt å se henne igjen! Blid!!!

Fra denne ukas reportasje i Norsk Ukeblad. 

Det var koselig å se frøkna igjen i dag. Mormor henta henne i bhg i dag, og leverte henne her ved leggetid. Vi rakk likevel litt dansing, kosing og tulling. Jeg syns hun så så fin ut i dag. Liksom litt annerledes og større. Veldig godt å se at hun er frisk igjen ihvertfall! Selv om ørene renner litt. Bør nok starte med antibiotika for betennelsen... 

Norsk Ukeblad denne uka

Denne uka kommer det en ny reportasje om Ruska vår i Norsk Ukeblad. Bildene er tatt av Marianne O. Jensen. Vi fikk dem tilsendt i helga:) 

Hyttekos

Ingen oppdatering på Sara i dag, siden hun er i Veståsveien. 

Men kan fortelle at vi nyter barnefri og hyttekos! 

André lærte meg hvordan man skyter med rifle, og det var ganske gøy:) 

Kasper var vært i bursdagen til Vida i dag. 

Mormor har klippet han, se så fin! 

4år!

I dag er Sara 4år! Til morgenen i dag sang vi bursdagssangen, hadde med krone, pakke, lys og en kake som Kasper hadde laga. Begge ungene var helt i ekstase, og det var ingen tvil om at Sara skjønte at det var hennes dag! 

Hun hadde med seg sjokoladekake med Pus på, i bhg. Der ble hun feiret som bare det! Masse oppmerksomhet i samlingsstunden, gøy med krone og bursdagssang! 

Så skulle hun videre til Veståsveien. Der feiret de også Sara. Hun fikk gaver, kake og ballonger, så det var nok stor stas! 

I helga sover Kasper hos mormor og morfar. Og vi foreldrene er alene på hytta på Veggli! Deilig! 

Bra form

Nå krysser vi fingrene for at formen til Ruska holder seg! Hun har vært blid og fornøyd i dag. Hun har vist tegnet for "Sara" og for "mamma" da jeg spurte henne om det. Det er tydelig at hun blir stolt og syns det er gøy når hun ser hvor glad jeg blir! Hun gjør ikke mamma-tegnet helt riktig, men hun tar hånda til panna og møtet blikket mitt som for å si: "se på meg, mamma. Jeg klarer det". Jeg blir veldig glad og stolt over hva hun får til! 

I kveld var jeg på Fretex sin Skaperverkets café. Der var det bokbad med Margaret Skjelbred, som bla har skrevet diktet "Stien te verdens ende" Dette passer så godt til vårt liv, at man skulle tro hun hadde skrevet det til oss. Sist Sara lå i respirator, sendte jeg en mld til forfatteren for å fortelle henne hva diktet betyr for meg, og hvilken situasjon vi var i. Da fikk jeg en lang hyggelig mld tilbake. Det var derfor veldig sterkt å høre henne lese det i dag, og snakke om flere andre verk. En fin kulturell kveld med en av kollegaene mine. I morgen er en STOR dag! 

I ettermiddag har hun vært sammen med Helene og Hilde:) 

Tverrfaglig møte på habiliteringa

Sist vi skulle hatt dette møtet, lå Sara i respirator... Jeg forberedte legen på at det kom ei pjusk frøken, men det stemte ikke. Hun smilte og lo, og lagde mange godlyder. Da legen presenterte seg for henne, spurte jeg om hun kunne fortelle legen hva hun heter. Da viste hun tegnet for "Sara", som er er S. (Man lager en pinsett med tommelen og pekefingeren og åpner opp og igjen) Hun er SÅ flink!! 

Vi ble enige med legen at vi kutter ut ernæringsteam-møtene. Hun kan nok om mat og ernæring til at hun kan veilede oss. 

Jeg fikk vært tilbake på jobb i dag, det var deilig! André kjørte frøkna i bhg etter møtet. Hun var i fin form etter bhg også. Så da ser det ut til at det blir bhg både i morgen og på fredag! Jippi!! 

Jeg ble overraskende bedt med på middag og Maria Mena-konsert i ettermiddag/kveld. Det var veldig hyggelig! Deilig å komme seg ut blant folk! 

Ansvarsgruppemøte om avlastning

I dag hadde vi møtet vi har ventet veldig på de siste dagene. Når Ruska skal diskuteres, er det mange tilstede: begge vi foreldrene, bhgstyrer, ass bhgstyrer, pedleder på spesavd, spes ped, fysioterapeut, ergoterapeut, PPT, habiliteringstjenesten, helsesøster og IPkoordinator, tjenestekontoret fra kommunen, leder på avlastningsbolig, kontaktperson på avlastningsbolig, og  sosionom. 15 personer som alle er i en eller annen relasjon til vårt lille mysterium. 

Barnehagen leste kronikken til Gunnhild Corwin (har lagt ut link tidligere) etter vårt ønske. Det ble en fin åpning for møtet som kun skulle handle om vår situasjon. At vi er slitne, og at vi ønsker og trenger med avlastning. 

For noen måneder siden tenkte vi at en helg i måneden, og tre overnattinger i tillegg ville være nok for oss. Vi skulle få lov til å beholde Helene i 3 timer i uka. Vi var fornøyde. Men plutselig sa det stopp. Da jeg og begge ungene fikk lungebetennelse, i tillegg til ribbensbrudd og Rhinovirus, ble det for mye. 

Vi tenkte vel kanskje å søke om en uke i strekk i måneden. I tillegg til det vi har nå. Dvs 12døgn i mnd. Vi merker at det ikke lenger holder å være borte en kveld for å hente oss inn. Vi er like slitne når vi er tilbake, så mange av døgna må være i strekk. Både for vår del, men også for hennes. Kanskje vil hun føle seg enda mer hjemme i boligen, når det blir mer kontinuitet. 

Men kommunen har ikke flere plasser. Veståsveien har dessverre ikke kapasitet. Da må kommunen tenke alternativt, og kanskje kjøpe plass av nabokommunen?

Nå skal vi snart i møte med kommunen, så kan vi se på hva de kan hjelpe oss med. 

Alternativet er jo i ytterste konsekvens at vi ikke klarer å ta oss av Sara i det hele tatt. Da må kommunen skaffe full plass til henne et sted, og det blir ganske mye dyrere. 

Hun var hos Helene i dag. Pjusk og sliten, og veldig sår i rumpa etter de sterke medisinene... 

Ingen bedring i sikte

Vi ringte lege Christian på sykehuset i dag. Han er alltid ærlig, og er ikke redd for å si hva han tenker og tror om sykdomsbildet til Sara. Han mente at formen hennes er som forventet, ut fra infeksjonene som herjer kroppen hennes. Selv om Rhinovirus er et av de vanligste forkjølelsesvirusene, er det heftig når det kommer på toppen av en annen luftveisinfeksjon som Mycoplasma lungebetennelse. Han ville vi skulle ta kontakt med han om en uke, hvis hun ikke er bedre...

Hun kaster opp, puster tidvis raskt, brekker seg, hoster og harker, sover, og er slapp. Stakkars lille kropp. Denne runden har virkelig vært tøff for oss alle sammen... :( 

I morgen skal vi på ansvarsgruppemøte. Vi håper at kommunen kan tilby oss mer avlastning. 

Bursdagsfeiring med Pjusk1 og Pjusk2

Sara har ikke vært i form i dag. Hun sov i samme seng som mormor i hele natt. Der fant hun roen, det er tydelig at hun har begynt med det nå. Mormor og morfar kom med henne hit kl 14. Da skulle det være feiring for frøkna. Hun var ikke bursdag før den 14., men den helga skal hun til Veståsveien. På formiddagen skjønte vi straks at Kasper var litt pjusk også. Han var varm og sutrete... :( -skal det ingen ende ta?

Det var koselig med besøk, og frøkna fikk mye fint! Men hovedpersonen selv lå og sov på sofaen, kastet opp og var dårlig. Kasper hjalp til med pakkene og blåste ut lysa. Det ble ingen bilder av bursdagsjente med krone og kake.

Saras Pus pyntet opp kaka, som i fjor. 

Vi hadde besøk av farmor og tante Wivian, farfar og Kari, mormor og morfar. Hyggelig:) 

Hun kviknet litt til i kveld, men tviler på at det betyr at hun er bedre...

Kasper var ihvertfall seg selv igjen i kveld, så regner med at hans pjuskhet bare var et blaff. 

Krysser fingrene. 

Klesvask og overnatting i Årøysund

Hun har litt mer krefter. Det det kan se ut som hun liket å hjelpe til! Ikke første gangen hun hjelper meg med klesvasken.

Hun sover i Årøysund i natt. Veldig deilig! Ser ut som hun syns det selv også.

De har gått tur. Hun ser veldig fornøyd ut! 

Sove sammen, -dro ut knapp

I går natt begynte frøkna å gråte i 04-tida... Det var ikke snakk om at hun skulle sove igjen. Når hun har vært syk, har det hendt at hun har sovna inntil oss, ellers er ikke det noen favoritt for henne. Pappan valgte ihvertfall å ta henne inn til oss. Da la jeg meg på sofaen. André har et bedre sovehjerte enn meg... Hun slokna med en gang, og de sov til 07.00. Da han skulle stelle henne, oppdaget han at knappen var ute. Aner ikke hvor lenge den har vært det, men vi fikk satt inn en med en gang. Det forklarer kanskje hvorfor hun gråt om natta. 

I natt gråt hun også, ved 23-tida. Vi ble strenge, etterhvert sinte, og sa hun skulle sove. Noe plaget henne. Vi tok henne ut i stua, ga henne smertestillende, og la henne igjen. Hun var like sint og fortvila... Så sjekka vi bleia, og den måtte skiftes. Da den var ren, protesterte hun ikke på å sove. Nå når hun går på antibiotika, har hun mer avføring enn vanlig. Hun pleier ikke ha avføring på kvelden/natta. Derfor tok det litt tid før vi sjekka. Hadde hun bare kunnet si fra. Kasper sier jo ifra når han skal tisse, eller vil skifte bleie. Han går til og med uten bleie store deler av tida. Men de to skal ikke sammenlignes. Men skulle ønske hun kunne si fra hvor hun har vondt eller hva som plager henne. 

Hun våknet 06.30 i dag, André foreslo at vi skulle legge henne inn til oss, og håpe på litt mer søvn. Det gjorde vi; pappan og Ruska i senga vår, jeg på sofaen. Kasper ville opp 07.30, og nå kvart over åtte, sover syvsoverne fortsatt. 

Litt bedre

I dag er hun heldigvis litt bedre! 

Ringte sykehuset i dag

Siden hun ikke har blitt noe bedre siden vi begynte medisiner på mandag, begynner jeg å lure litt. Vi har riktignok fått bekreftet at hun både har Mycoplasma (lungebetennelse) og Rhinovirus (luftveisinfeksjon). Men Ery Max skal liksom ta disse tingene...

Hun har hatt en grei dag i bhg. Vært sliten, men tatt det med ro. Etter at hun kom hjem, sov hun litt på sofaen og puster veldig fort og hektisk. Respirasjonen hennes ligger normalt på 25-30. I dag var den på 60. Hun brakk seg gjentatte ganger og til slutt fikk hun opp slimskum. Det så ut som hun hadde problemer med å få det opp eller ned, og jeg syns det var litt skremmende. Det så nesten ut som hun kveltes. Men det gikk heldigvis over. Men alle disse faktorene, gjorde til at jeg valgte å ringe til sykehuset. Legen der inne hadde bare møtt oss et par ganger, og sa ærlig at han var veldig i tvil. Sara er ikke noe A4barn, og det finnes ikke noen oppskrift som er korrekt å følge. Det endte med at han lot min magefølelse avgjøre saken. Jeg var ikke bekymra for henne, annet enn det jeg pleier. Da skulle vi heller ringe når som helst hvis det skjer noe. 

Kasper var hos farmor etter bhg i dag. Deilig å bare ha Ruska hjemme når hun er så syk.

Mormor kom til oss, og Sara kvikna faktisk ganske godt til før hun la seg. Hun kløyp oss i nesa og skratta da vi sa "au". Godt å se før det var kvelden, 

Takk

For alle meldinger, kommentarer, mail, tilbud og hjelp og ikke minst gode ord og omtanke. 

Frøkna var i Veståsveien i natt, hun var i dårlig form, gråt mye og hadde nok vondt. Hun var noen timer i barnehagen i dag før de ringte meg. I andre enden av telefonen var det tydelig at de ikke ville "belaste oss" med ei syk frøken. De vil hjelpe oss så godt de kan, de vet vi er slitne nå. Jeg trengte ikke å hente henne, men de ville bare informere og forberede oss på at hun var veldig dårlig. Da klokka var halv ett hadde hun allerede sovet to ganger... Jeg hentet henne med en gang, og hun lå slapt på sofaen. Mormor kom selvfølgelig innom for å kose med Sara. Hun og morfar vil hjelpe oss med en dag i uka fram til vi får mer hjelp. Vi klarer ikke å fortsette på denne måten lenger. Vi må ha mer hjelp. 

Syns også det er rart at hun ikke blir bedre. Nå har hun jo gått på riktig behandling i nesten tre dager... Hun pleier jo å respondere så godt på medisin... Vi setter smertestillende, sukkervann og antibiotika om hverandre. Men ingenting hjelper. Hun er slapp, vil sove og kaster opp. Kanskje vi må inn til sykehuset igjen i morgen... 

Min fantastiske mann, André, avtalte med min forlover i går at hun og jeg skulle ut og spise. Jeg fikk bare en mld om å møte på busstoppet. Vi avtalte med ei venninne til, og vi hadde en veldig hyggelig kveld ute med god mat og drikke. Det ble prat om Sara, og det gjorde egentlig bare godt. Deilig med en pause hjemmefra, og et avbrekk fra "hverdagen". Tenk at jeg har en så fantastisk mann, som gjør sånne ting for meg. 

Sliten sliten sliten....

Nå er det nesten en måned siden vi fikk sykdom i hus, og den har ikke sluppet taket enda. Akkurat som om hverdagen vår ikke er utfordrende nok uten ekstra sykdom...

I dag leverte jeg Sara i bhg, selv om jeg er langt fra sikker på om hun er frisk nok til det. Hun virket piggere, og jeg sa fra at jeg var usikker og at de bare måtte ringe meg. 

Akkurat nå er jeg så sliten og lei av tilværelsen. Det er alltid en som er syk, jeg føler at jeg får gjort en halvveis innsats på jobb, liker ikke at vikarer skal ta undervisningen i klassen min. Hjemme er lunta kort. Kasper får sikkert kjeft for mer enn han skal. Forventningene mine til han er nok for høye for en toåring. Sara skulle sikkert hatt mere tålmodighet og smil fra meg. André prøver å holde fortet, men jeg er for sliten til å legge merke til det. 

Jeg burde smilt mer, sagt hvor takknemlig jeg er, men jeg er ikke glad. Og jeg er ikke takknemlig. Jeg syns ting er altfor slitsomt og vanskelig. Jeg syns helt ærlig at jeg har fortjent bedre. Og det er Sara som gjør det vanskelig. Eller, det er jo ikke Sara, men sykdommen hennes... Hun kan ikke noe for at hun har en genfeil. Men jeg er bitter. Bitter for at noen blir født med sykdommer man ikke kan helbrede. Bitter for at genfeilen rammet jenta vår.  Bitter for at jeg ikke fikk den familien jeg ønsket meg. Sara skulle så absolutt vært en del av den, men ikke sykdommen hennes. Jeg lurer på hvordan hun hadde vært som frisk. Med språk, motorikk, sterkere muskler, uten handikapp, og med evnen til å spise. 

Sykdommen til Sara er min store sorg. Tidligere mente jeg at jeg aldri ville vært erfaringen foruten. Det mener jeg ikke lenger. Jeg har lært masse de siste fire årene. Erfaring som ikke kan læres bort, men som må oppleves. Men jeg hadde klart meg uten. Man må ikke oppleve så mye smerte, for å oppleve glede og kjærlighet. 

Som oftest prøver jeg å være positiv. Men det er ikke alltid det går an. Noen ganger er det bldvendig å innrømme overfor seg selv og de rundt at livet er ikke som det skulle være. Jeg er lei meg. 

Sove, sove, sove... Feil medisin

I dag var hun dårligere enn hun har vært denne perioden. Har for det meste sovet. Derfor deo vi inn på sykehuset for å ta prøver og få ny behandling. Legene ville la henne slippe blodprøver, men de fikk tatt fra nese og hals. De får vi nok svar på i morgen, men vi har allerede startet Ery Max, som tar knekken på Mycoplasma, hvis det er det hun har.

Farmor har vært her og stelt i hagen, det var kjempedeilig å få gjort. Hadde så mange planer for hva jeg skulle gjøre i høstferien mens ungene var i bhg... 

Mormor var her noen timer. Sara smilte og lo til og med. Mye kos, og veldig slapp.

Kasper var med Vida hjem fra bhg i dag. Det var deilig! 

Pappan har snekra til frøkna igjen! Stellebordet begynte å bli i korteste laget for henne, så nå har hun fått et som er langt nok:)

Bedre!

Dagen i dag har vært mye bedre for snuppa! Våkna uten feber, og hun har nesten inne sovet på dagen. Vi har hatt besøk av mormor og morfar, vært ute en liten trilletur med rullestolen, og hatt besøk av Vida og Linda.

To jenter som er født på samme dag, med like briller :) 

Like dårlig

Frøkna har sovet store deler av dagen. Hun er slapp og varm. Lurer litt på om hun kanskje ikke har fått riktig behandling. Hun fikk en bredspektret type, uten å sjekke om det er mykoplasma det er. Sara pleier alltid å komme seg kjapt etter starta behandling, men ikke denne gangen altså. Får se om vi må dra inn på sykehuset i morgen. Etter lang tid med egen og barnas sykdom må jeg bare innrømme at jeg hadde håpet på en rolig høstferie... Det forfallende arbeidet hjemme har ikke blitt gjort noe med, og jeg kan ikke huske sist gresset ble slått. Vinduene tok heldigvis vaskedama for to uker siden. Men det er ikke akkurat husarbeid som blir prioritert om dagen. 

En gladnyhet: Kasper har vært tørr halvannet døgn! Han hadde helt tørr bleie da han sto opp, og ropte at han måtte tisse. Siden har ikke bleia vært våt en eneste gang! I bhg har de klistremerker, så det har han fått hjemme også, fordi han har vært aå flink.