Sara var en tur hos legen i dag, med en CRP på 26. Det kan jo skyldes forkjølelsen og den rennende nesa hun våkna med i dag. Eller så er det noe annet i henne. Hun har vært løs i magen i nesten tre uker, men er i super form, og uten feber. Legen var ikke bekymret, men hvis vi får til, skal vi ta en prøve.
Kasper derimot, våkna flere ganger i natt. Jeg ble irritert for nå har han sovet i flere uker uten å komme inn til oss på natta. Det høres kanskje kaldt ut, men i vår seng er det bare plass til to. Derfor følger jeg han tilbake til sin egen seng om natta. Er pappan avgårde, hender det han får lov til å sove i senga vår med meg, men det er ikke plass til tre i den.
Han var sutrete ved frokosten og ville ingenting. Mora fikk ganske dårlig samvittighet da vi tilslutt sto i gangen for å ta på skoa til bhg. Sara var sendt avgårde i taxi, og tårene til Kasper trilla fortsatt. Han var jo kokvarm! Dermed ble det en saftig unnskyldning fra meg, som han heldigvis godtok. Han sovna i det sekunder jeg la han igjen, og frøys mens han svetta... uff uff uff... ble hjemmedag på oss.
Heldigvis var mormor her med han, mens jeg tok Sara til legen.
Ikke så lett å trille vogn med rullestol...