Etter en telefonsamtale med en fra SSE forrige uke, ble det bestemt at vårt opphold ble utsatt en dag. De skal ikke gjennomføre registreringen før i morgen kl 13.30. Da syns jeg det var unødvendig å komme TO dager før. Egentlig ganske meningsløst å komme én dag før også... vi hadde inntak i dag kl 10.00. Resten av dagen har vi gjort alt for å få tiden til å gå... vi kjørte oss en tur ned på Sandvika kjøpesenter, vi har sett litt på film, vi har spilt piano, lest bok, tegna, spist, vært på oppdagelsesferd etc...
Kunne nesten dratt hjem og kommet tilbake i morgen.... men men...
Egentlig skulle vi vært her helt til tirsdag. Fra tidligere vet jeg jo at det ikke skjer noe her i helga. Og på mandag og tirsdag skulle hun kun observeres... Helsigvis skjønte legen på inntakssamtalen at det var best for oss å være hjemme... jeg på min jobb og Sara i kjente omgivelser. Derfor blir vi skrevet ut etter at vi har tatt av sensorene lørdag. Hun skal kun registreres fra fredag ettermiddag til lørdag (over natta -med kamera).
Resultatene trenger jeg jo ikke være her for å vite. Antakeligvis skjønner jeg ikke så mye av dem heller. Og hvis jeg gjør det, påvirker nok ikke det hverdagen vår så mye. Det viktigste er at legen vår i Tønsberg får resultatene.
I kveld har jeg sitti med søknadspapirer for ombygging av bolig tilrettelagt for rullestolbruker. Det er jammen en jungel der ute! Ikke bare bare å holde tunga rett i munnen når man orienterer seg og fyller ut skjemaer på mange sider.