Nesten helt frisk :)

2.dag i bhg, fysioøkt med Britt og 3.dag på rad hos mormor og morfar! Sara er i mye bedre form, og vi gir nå 150ml hver 4.time. Hun veier ca 8300gr. Det er vi svært fornøyd med! 

Det var munn-, hånd-, og fot-sykdom Sara hadde.  Likevel kommer vi nok til å ta en blodprøve for å bekrefte/avkrefte vannkopper. 

Nå er vi klare for november! 

I barnehagen igjen?

I følge legen hadde ikke Sara vannkopper... Han sa derfor at hun kan i barnehagen, så lenge ingen av sårene væsker lenger. Og selvfølgelig må hun være i form... FysioBritt kommer også til Sara i morgen, så får vi se hvor effektiv den timen blir... 

Vi fikk hyggelig mld fra Line i går. Det er hun som har Sara i barnehagen. Hun fortalte at hun savnet Sara på Reka. Nå har hun ikke vært der siden fredag. Godt å vite at vi har så omsorgsfulle ansatte med solstråla vår! 

Sara og tante Hanna.

Lite søvn og bad i potetmel...

I går kveld våknet Sara, hun illskrek. Det virket nesten som hun hadde vondt, for gråten kom i kast over henne. Ingenting trøstet, og uansett hvordan hun ble holdt eller ikke holdt, så gråt hun og ropte på mamma... :(  Pappan pakket derfor sekken, satte Sara i bilsetet og var klar for å reise inn på SIV.  Men så foreslo han istedenfor at vi skulle legge henne i badebalja med potetmel i vannet. Der roet hun seg helt. Smilet var tilbake og hun virket ikke syk lenger. Etter badet sovnet hun heldigvis som en stein! Søvnen har det imidlertid vært til og fra med i natt... Mamman sov i 2.etg mens pappan og Sara sov i dobbeltsenga. Mamman skulle jo på jobb igjen. 

Fikk akkurat en videosnutt fra mine beste hjemme. Sara ligger igjen i badebalja og koser seg:) håper dagen deres blir bra! 

Ingen sikker diagnose...

Legen syns det så ut som en blanding av hånd-, fot-og munn-sykdom, OG vannkopper, kanskje brennkopper... Så de tok prøver av de væskende sårende. Ingen behandling foreløpig, men han var glad vi kom inn. Hvis det blir verre, skulle vi komme inn igjen. Mormor ble med inn, pappa har kamp i dag.

Hun sov mesteparten av natta, men våkna mange ganger. Jeg ga henne smokken, satte på spilledåsa og hun sovnet igjen. 

Det ble litt avslapping med pappa på gulvet før kamp... Nå har hun begynt å eksperimentere med nye lyder som B og P. Får vi et 'pappa' snart? Mamma har hun sagt en stund. 

På sykehuset i morgen.

For å sjekke hva det er. Litt uklare symptomer, syns vi. Kan jo hende hun bør ha behandling mot den også. Uansett ser det ikke ut som det blir barnhage på frøkna kommende uke.

I dag har hun vært kosete og ikke funnet helt roen for å sove, selv om hun er trøtt. Vi er spente på natta.
Hun har ikke kasta opp så mye, men på tom mage har hun brekt seg veldig. Det ser så vondt ut! Ingenting som kommer opp, men brekker seg, og brekker seg. Vi fylte derfor vann og mat i knappen (heldigvis har vi den!), så hun skulle få noe å kaste opp... men hun har ikke brekt seg igjen.

Hun lyste opp en liten stund da tante Hanna var på besøk fra London. Da lo hun med besteforeldrene og var solstråla vår igjen :) Farmor var også innom en tur, med en nydelig hjemmestrikka ullbukse til Sara!

Sara fikk en liten pusekatt som tante Hanna syns ligner på Sara. Nesten like søt ihvertfall...

Vannkopper!

Etter en natt uten noe særlig søvn er det liten tvil. Prikkene er tydeligere nå, med en liten skorpe på midten. I natt hadde hun feber på 39,8. Vi ga en paracet. I dag tidlig var feberen bedre 38,6. Hun fikk likevel en paracet, kanskje den tar bort litt av ubehaget. 

Pappan har tatt hele den urolige natta med frøkna, mens mamman sov godt i 2.etg. 

Blir spennende å se an formen i dag... Vi hadde håpa hun skulle være litt større når hun fikk vannkopper... Men hun har fortsatt ikke kasta opp enda. Det er jo et sikkert symptom hos Sara når noe er galt. Det hadde vært deilig å slippe oppkast for en gangs skyld. -slippe å være bekymret for om hun får i seg i nok, eller vil gå ned masse. 

Vannkopper? Hånd- fot- og munn-sykdom?

Sara var litt trøtt og slapp da jeg henta henne i bhg i dag. Jeg tenkte at hun bare var trøtt. Men hun hadde væskende utslett i det ene øyenbrynet og ved øreflippen. Det meste av det forrige utslettet forsvant med hydrokortison. 

Vel hjemme ville hun bare kose og bli båret. Hun var varm, og jeg tok tempen: 38,9. Da satte vi en paracet. Formen virket bedre etter det. Da vi skiftet til pysj, så vi at hun har mange røde prikker og væskende områder. Det er ikke prikker overalt. 

Tidlig denne uka ringte de fra barnehagen og fortalte at de hadde hånd- fot- og munn-sykdom. Vi valgte å la Sara være i bhg likevel. Men når jeg leser på symptomene for denne sykdommen, stemmer det ikke med Sara. Hun har ikke blemmer i/på hender, under føtter eller i munnen.... Derfor lurer vi på vannkopper. Noen som har noen tanker? 

Solstråla vår med knall fysioøkt!

FysioBritt var superfornøyd med Sara i dag! Den nest beste økta ever! Det var litt av en bursdagspresang til mamman som blir 30 i dag!! I tillegg overrasket Sara med en rulle helt på egenhånd da jeg tok ut av oppvaskmaskinen! Hun lå og lekte på gulvet (på ryggen) så plutselig lå hun på magen og kikket forundret opp på meg. Tror vi ble like overraska begge to! Fantastisk :)

Vi var en tur i Årøysund i dag også. Pappan skulle på trening, så da ble vi bedt hjem på mat og gaver! Her er Sara i sitt nye korsett :)

Korsett og utslett

Sara har fått korsett! Dette skal gi henne en bedre holdning, hun blir rettere i ryggen. Hun må fortsatt bruke musklene sine for å stabilisere. Korsettet skal hun bruke under trening og hvis hun skal sitte. Ikke hele dagen. 

I ca en uke nå har Sara hatt utslett på siden, litt rygg og litt mage+armer. Hun har ikke hatt på seg ull i det siste, og de deilige bambus-strømpebuksene er jo bare på bena :) vi har fått beskjed om å bruke hydrokortison på områdene, så får vi se om det går bort. Frøkna ser ikke ut til å være plaget av det, og det gode humøret om morgenene er tilbake! 

Mormor og morfar har hatt Sara i to dager nå. Morfar har spilt gitar for henne mens hun ligger i vugga. Det elsker hun! 

Etter at Sara har blitt kjørt hjem, har mormor sittet her mens mamman og pappan har trena sammen ute. Deilig! TO dager på rad! Takk, mormor:) 

Ikke vaksine likevel

-fordi det var noe surr i papirene. Vi fikk innkalling til Helsestasjonen med beskjed om at hun skulle ta 1-årsvaksina. Det er mindre enn 6mnder siden Sara fikk forrige vaksine, og må derfor vente. Det var nok pappan veldig glad for! Han har sprøyteskrekk...! 

I hør spilte pappan bortekamp, så vi dro til mormor og morfar. Hvis set går mer enn et par dager mellom hver gang de ser Sara, så savner de henne såååå fælt :) morfar hadde ikke sett Sara siden onsdag, og syns det var fryktelig lenge siden! 

Morfar

Mormor

Eeeelsker å bade med pappan!

Deilig med et bad!

Sara har fått ny stol! Her får hun god støtte rundt hoftene og livet.  Merket heter Bumbo, og vi er foreløpig veldig fornøyd med den! 

Nok en tann

Har meldt sin ankomst! Tann nummer sju :)

Velferdsstat.

Noen ganger lurer jeg på hvor mye penger Sara har kostet samfunnet. En keisersnittfødsel koster ca 55.000,-  Alle de 80 sykehusdøgna vi har hatt koster ihvertfall 2000,-/stk. Da er vi oppe i 215.000 kroner. I tillegg har vår lille frøken tatt utallige prøver som sikkert ikke er gratis: ryggmargsprøver, røntgen, mr, ultralyd, mm. I medisiner har hun nok kostet noen tusenlapper, og jeg tror ikke jeg overdriver med et foreløpig tall på 250.000. Det er før jeg har regnet med maten... For å få i seg nok kalorier, hadde hun i tre måneder noe som heter Nutriprem. Dette er svært dyrt, men var helt nødvendig for oss. Vi regnet ut at matbudsjettet til Sara var på 22.000 i måneden (det er godt gjort når man ikke er interessert i mat overhodet!). Nå har hun sluttet med Nutriprem, men får spesialmat i knappen som koster mye mindre. Jeg vil anslå de totale matutgiftene hennes til ca 80.000 det første året. Ernæringsknapp, sondesett, matingspumpe, engangsutstyr og sprøyter kommer nok på en samlet sum på over 60,-kroner. På et år blir det  22.000,- Da er vi oppe i en totalsum på 352.000,- men nå må vi ikke glemme at pappaen har fått pleiepenger i nesten et helt år. Jeg har fått pleiepenger de døgna vi har vært innlagt sykehus. I tillegg får vi dekket avlastning for Sara hver uke. 

Grovt regnet har Sara kostet samfunnet 1 million kroner. Vi har jo hatt vanlig foreldrepermisjon også...

Som dere skjønner er vi svært takknemlige for at det er Norge vi bor i. Vi har et samfunn som fungerer godt. Helsevesenet er solid og gratis. Vi betaler skatt med glede! Vi har fått den hjelpen vi trenger, og økonomisk støtte. Uten de fantastiske ordningene vi har i vårt samfunn, hadde vi gått personlig konkurs, og hatt store problemer. 

Tenk på Sara neste gang du stønner over for høy skatt ❤

Skriking om morgenen...

Sara syns ikke det er noe særlig å bli kledd på om morgenen. Da gråter hun fælt, hun vræler! Mulig hun ikke liker å ligge, og heller vil stå. Til en viss grad funker det, men hun står ikke stødig nok til at hun kan bli stelt og skifta bleie på stående. Derfor er det nå hyl og skrik hver morgen, og det er veldig uvant for oss som har vært bortskjemt med ei strålende sol med mindre hun er syk...

I dag var det bare tilløp til grining, men blid som ei lerke for det meste! 

Det dårlige humøret under morgenstellet ødelegger heldigvis ikke noe for resten av dagen:) 

Mange forskjellige uttrykk med munnen! Tenner er på vei...  :) 

I dag har tante Hanna bursdag! Hipp hipp hipp! 

Dørhuske hos mormor og morfar!

Det var gøy, men litt skeptisk var Sara :) Morfar er som alltid helt med når Sara skal gjøre noe. 

Her er en snap som mormor sendte :) 

Og lille store frøkna i ny lue fra småtantene Eli og Maria!

I dag har tante Kari bursdag! Hipp hipp hipp! 

Fin feiring i barnehagen!

Sara hadde en topp dag i barnehagen i går. Pappan hadde kjøpt frukt til de andre barna på avdelingen, istedenfor kake. Sara spiste litt eple og mango. Med litt mener jeg bare et par skjeer... :) men vi er fornøyde med alt hun kan få i munnen.

I barnehagen ble hun feiret med bursdagssang, krone og kappe! :) Mamman blir så stolt og får tårer i øynene. En stor dag for vår lille familie ❤ 

Legger ved noen bilder fra søndagens familiefeiring. Kjolen Sara hadde på seg, har grantante Hege strikket til mamman for 29 år siden! :) men det ble litt varmt med ullkjole hele dagen.

Tante Eira og kusine Adele med Sara ❤

Fetter Trym, kusine Adele, småtantene Eli og Maria. Sara fikk nok oppmerksomhet! 

Mamman lagde cakepops i riktige farger.

13.10.13

-er en STOR dag for familien Fevang/Fjeld! 

Vi har feiret at vår lille Sara blir ett år! Det verste og beste året vi har hatt. Aldri tidligere har vi vært så redde, bekymra, frustrerte, slitne, triste og fortvila som etter at Sara kom. Men vi har aldri tidligere opplevd større gleder, lykke, stolthet og fullkommenhet som etter at vi ble tre. 

Vi tar ikke dagene for gitt, og det er stort for oss at Sara har blitt ett år. Det er mange som ville feire Sara i dag, vi har hatt besøk av alle besteforeldrene, grantante Wivian, grantante Hege m Richard og "småtantene" Eli og Maria. Tante Eira, onkel Kalle og fetter Trym og kusine Adele:) Bursdagsbarnet oppførte seg eksemplarisk, og nøt all oppmerksomheten hun fikk ❤  

Å være foreldre krever godt samarbeid. Å være foreldre til ei syk solstråle krever mye tålmodighet og evnen til å kunne snakke om vanskelige temaer. Man må kunne støtte hverandre og godta at den andre har en tøff dag. Man må kunne oppmuntre men også kunne la tårer renne fritt, uten å prøve å stanse dem. Man må gi hverandre alenetid uten at skyggen av dårlig samvittighet henger med. Ikke minst må man fortelle hverandre hvordan man har det og hva man ønsker. Man må kunne sette pris på hverandre, og vise det i hverdagen. Det har vi vært opptatt av å få til. Vi har kommet nærmere hverandre og vi er for alltid knyttet til hverandre, nå som vi har Sara sammen. Vi er FAMILIE ❤ 

Sara kunne ikke hatt en bedre pappa, og han passer så godt på oss begge. Jeg gleder meg til å få hans etternavn, sånn at vi heter Fevang til etternavn alle sammen. Familien Fevang ❤ Vi gleder oss til sommeren 2015! 

På tur hos mormor og morfar

Tipper Sara syns det er like stas å være i Årøysund, som jeg syns det var å være hos mormor og morfar. Hun er så heldig å få være mye sammen med dem! 

Sove leeeeenge! (Bytur og ny tann!)

Sara sover godt om natta. Det har hun alltid gjort:) Én gang er hun våken (ofte i 04-05-tida. Da holder det å stå opp og gi henne smokken, så sovner hun igjen. I dag sov hun helt til 08.30!! Det var ihvertfall da hun begynte å bli ulålmodig og ville opp fra senga si. Det er helt greit! :) 

Pappan dro på jakt for å lade opp batteriene til en viktig kamp i kveld. Vi jentene dro på loppemarked og til byen. Der kjøpte vi bursdagsgaver til Vida, tante  Kari og tante Hanna. 

Sara har vært blid og godt humør hele dagen! Også gårsdagen var som den skulle, ei strålende fornøyd frøken i barnehagen! Nå er det nok en tann som er på vei, Saras 6.! Den er også oppe. (Fire nede, to oppe) 

Snart kommer mormor og henter Sara. Hun skal sove der til i morgen, så mamman får gjort istand til feiring med familie i morgen. Kaker skal bakes, hus skal ryddes og bord skal pyntes! Det er STORT at Sara blir et år! 

På SIV

Tidligere skrev jeg at Sara nå har fire tenner, det er tull, hun har jo fem! To nede foran som har vært der en evighet, så kom det endelig en til nede, deretter en av fortenna oppe og en jeksel nede!

I går var vi en tur på sykehuset for å besøke venner av mamman og pappan. De har en datter på 10 mnder som er innlagt. Rart å besøke andre på sykehus, ihvertfall når de bodde på samme rom som vi gjorde for en uke siden! Og den samme sykepleieren hadde ansvaret for lille Odas oppfølging. Får vondt av å se andre være bekymret for sin lille skatt. ❤

Sara har kasta opp hver dag i det siste, og det lukter infeksjon av knappen hennes. Derfor fikk vi heldigvis tatt prøve av knappen mens vi var på SIV. Der møtte vi søte Hilde! Det er sykepleieren som først introduserte oss for ernæringsknapp. Det var hun som ufarliggjorde det for oss. :) 

Endelig passer skoene som Sara har fått av tante Camilla! 

I går var mamman på "Damenes aften" på Bohus, da kom det plutselig bort ei dame som spurte om jeg var mamman til Sara. Hun presenterte seg som Kikkis Planet, det er en av bloggens faste lesere. Hun driver med plakatdesign, og har tidligere sendt Sara oppmuntrende plakater som er veldig søte. Så utrolig koselig å endelig møte en av de som følger oss, og som jeg føler jeg kjenner litt:) 

Bambusstrømpebukser

Custom made for Sara!  

En kamerat av pappan til Sara er daglig leder i Tufte wear. De produserer i hovedsak undertøy til trening i materialet bambus. I følge nettsiden skal bambusstoffet ha disse egenskapene: 

-naturvennlig

-snill mot huden

-transporterer fukt 

-temperaturregulerende

-naturlig hygienisk.

Per-Øyvind, som kameraten heter, hadde  fått med seg at Sara ikke tåler ull rett mot huden. Han fikk derfor laget custom made strømpebukser til henne! 

Vi er veldig spente på å prøve dem på RuskeSara! 

Så utrolig overraskende få dette i posten! Tusen takk ❤

Så får vi se om Sara kommer til å bli like glad i sine Tufte wear-strømpebukser som pappan er i boxerene! 

Jeksel! -(og video med morfar)

Jada, da har tann nummer 4 kommet, og det er en jeksel nede på Saras venstre side:) det var de i barnehagen som oppdaga det før helga, først nå fant vi det ut!  Jaja, godt de er våkne i barnehagen. :)

Sara har kasta opp en gang i dag også. Litt smågulping i løpet av dagen, men et skikkelig oppkast, akkurat som i går. Hm... Håper det bare er knappen, og at det gir seg med kremen... :)

Sara var hos mormor og morfar i dag, og har kost seg! Her ligger hun på gulvet og skravler med morfar ❤

Papirutgaven

Legg merke til pappans fine etternavn! Tipper han er fornøyd :) 

VG, ny tann og barnevakt!

På søndag, da vi tok bilder, oppdaget vi at Sara har fått sin første tann oppe! Det forklarer de høye klikkelydene hun gjør med tunga mot gommen! Det forklarer også kanskje hvorfor hun har vært litt smågrinete innimellom. 

I går fikk både mamman og pappan vært på trening fordi mammas venninne, Anne-Mette og hennes datter Julie ville passe Sara :) Takk! 

I går kastet hun opp et par ganger, vi vet ikke hva som plager henne:( Vi mistenker at det er knappen som er ugrei, og prøver litt Microcidkrem noen dager. 

I dag står det en sak om foreldrene til et kreftsyktbarn som blogger om sin hverdag i VG. Journalisten ville gjerne ha med et par andre foreldre som blogger om sine syke barn, og da tok de kontakt med oss. Saken var i VG+ for noen dager siden, i dag er den i papirutgaven. 

1års-fotografering i studio!

Nå som Sara straks er et år, ville vi ta 1års-fotografering. SuperLinda er jo dyktig som alltid, og vi var veldig fornøyde med resultatet. Har faktisk ikke sett vakrere bilder. Motivet er jo det fineste som finnes. ❤ 

Takk til Studio Expose for nydelige bilder av det kjæreste vi har ❤

Foto: Linda Varpe-Karlsen

Puppy l❤ve

Sara har en utrolig sjarmerende kjæreste. Han er 4 år gammel og bor et steinkast unna oss. Lillesøsteren hans er født på samme dag som Sara, og mammaene er bestevenninner. :) I dag var vi på besøk hos T-boy. 

Foto: Linda Varpe-Karlsen

Der var også tulletante Elise og Line :) 

Sara sov hos mormor og morfar i natt.

Såååå deilig å få ruskeSara hjem igjen. Nå er mamman frisk!

Mamman er nok fortsatt litt sliten etter å ha vært syk. Sara kom seg fortere enn mora! 

Har handla mango, for det er det beste (-og eneste?!) Sara liker... I nye tjukke ullsokker som en venninne av mormor har strikka! Takk:) Sara er visst en skikkelig strikkebaby... :) 

Sove hos mormor og morfar i natt!

Det er supert at RuskeSara får sove hos mormor og morfar i natt! De hentet i barnehagen, og kjører henne hjem til oss i morgen formiddag. Når mamman er syk og trenger hvile og sove, er det deilig at frøkna kan være i Årøysund ❤ 

Hun er i strålende form, og har vært det i hele dag:) Hun har faktisk spist litt også! Mango og grøt :) weee! 

Vi fikk en fantastisk bok fra knappenforeningen i posten i dag. Den heter "Sånn spiser jeg". Super enkle og fine illustrasjoner på hvordan en knapp fungerer. Den egner seg nok for søsken eller barnehagevenner av knappebarn:) Den kan sikkert være fin for voksne også! 

I tillegg fikk vi en supersøt pandaputa fra Ferm living. De skal bruke en artikkel om Sara og knappen både i medlemsbladet sitt, og i en bok de skal gi ut. Dette var en fin "takk for bidraget"-gave! Nyttige og veldig fine.

Takknemlige for hver dag

Hver gang Sara blir så syk at hun må inn på sykehuset, går det et kaldt gufs nedover ryggen min. Selv om jeg presser meg selv til å være positiv, er jeg innerst inne redd. Livredd. Redd for at den lille kroppen ikke skal takle sykdommen eller infeksjonen. Vi vet ingenting om fremtiden. Legene vet ingenting om fremtiden. Det gjør oss sårbare. Det gjør oss så inderlig klar over at vi faktisk lever, og at et liv en gang skal ta slutt. Ingen vet når det tar slutt. 

Vi er ikke alene. Mange foreldre opplever våre dager, noen har det værre. Flere har kjent på vonde følelser som redsel og sorg, og de har kanskje godtatt at livet er så urettferdig. Enkelte har måttet infinne seg med at den lille ikke lenger skal være sammen med mamman og pappan sin. Å fortelle sitt barn at du elsker det, og at det er greit hvis de må gi slipp, høres uvirkelig ut. Men det er virkeligheten for noen. Å akseptere at det kjæreste man har skal forlate deg, er umulig. Men likevel har noen klart det.

Da vi ikke fikk kontakt med Sara på tirsdag, tenkte jeg tilbake på den fantastiske sommeren vi har hatt med henne. Jeg tenkte fakstisk at hvis hun ikke klarer seg denne gangen, så har hun ihvertfall gitt oss de største gledene vi har opplevd. Hun har vært strålende fornøyd, og virkelig levd den tida vi fikk sammen. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme hjernen har, at den fokuserer på det positive vi har fått. Reaksjonen kommer først etterpå. Nå, når jeg har levert ei blid frøken i barnehagen, og pappaen er på jakt, kommer følelsene. Den uendelige takknemligheten for at vi har fått så mye tid sammen med Sara, og at hun nok en gang ble frisk. For hver dag som går, øker sjansene for at Sara vil bli hos hos. Når Sara blir 1 år 14.oktober, er det første kritiske året omme. Så må hun bare bli fem... Da kan vi senke skuldrene til et mer behagelig nivå. 

Lille Harmony forlot sine foreldre i går kveld. Hun var to dager eldre enn vår lille Sara. Ikke alle CDGbarn klarer kampen. Mine tanker går til den lille amerikanske familien som hele tiden har klamrer seg til håpet...

Kreftsyke Ylva skal også snart forlate sine foreldre. De er så tapre og sterke. De har tatt med seg sin 5 år gamle datter hjem. Hun skal få sine siste dager hjemme, uten smerte, sammen med mamman og pappan sin. Har ikke ord... 

Vi tenner et lys for Harmony og Ylva i kveld. 

Våkna med et smiiiil!

I dag våknet solstråla vår som hun pleier-med et stort smil om munnen! Ihvertfall så strålte hun opp da begge foreldrene stod over senga hennes halv åtte for å ta henne opp:) Hun elsker oppmerksomhet fra oss begge to samtidig og klovna og lo om hverandre. Det er helt klart at hun er mye bedre! 

Hjemme

Mormor og morfar var sammen med Sara som avtalt i dag, selv om det ble på sykehuset. Da kvikna hun mer til :) 

Legen ville at Sara skulle ta røntgen, så da ble det gjort. Bildene så fine ut, og hun har bare kasta opp en gang i dag. Da mente legen at vi kunne reise hjem. IV var unødvendig når hun ikke kaster opp mer. Tenker med grøss og gru på den gangen væsken gikk subkutant... Da hadde hun vondt.

http://vaarlillesara.blogspot.no/2013/02/en-veneflon-til-besvr.html?m=1

Sara sover søtt i sin egen seng, og mamman sitter i sofaen med strikketøyet i fanget. Nå venter vi bare på at pappan skal komme hjem fra håndballkamp! 

Får god kontakt med frøkna

I går kastet Sara mye opp. Tidligere har hun gjort brekningsbevegelser når hun har kasta opp. I går lå hun bare stille og så sprutet det ut av munn og nese. Hun så ikke ut til å være plaga av det. Det resulterte i at vi minsket matmengden betraktelig. Mot 150ml i timen, fikk hun nå 25ml hver 2.time. Det sier seg jo selv at dette er altfor lite... Men da slapp hun ihvertfall å kaste opp så mye. Natta har vært grei, med kun ett oppkast. 

Vi startet dagen med en gledelig visitt av lege Christian:) Han kjenner oss og Sara godt, så det er hyggelig at han hilser på selv om han ikke har oss på vakt! Han snakket om iv* hvis hun kaster opp i dag også. Han vil heller ikke at vi skal dra hjem før hun slutter å kaste opp. Han er interessert i hvordan hverdagen er hjemme, og i barnehagen. Godt for oss:) 

I går smilte Sara to ganger, begge gangene da pappan kom:) Det virker som hun får ekstra krefter av å høre stemmen hans og hun presser fram smil som smelter pappans myke hjerte. ❤

Endelig kom pappa tilbake fra trening! 

*intravenøs væske

God vekt i går, men SIV i dag :(

Gårsdagens vekt var på 8240, og frøkna var blid som ei sol da jeg hentet henne i barnehagen! Hun hadde en grei fysioøkt, med god gåtrening! 

I natt våknet hun og skravlet for å få smokken som vanlig:) jeg ga henne den og gikk opp og la meg. Da jeg stod opp 08.00, hadde hun ikke våkna enda. 

Da vi vekket henne, var hun vanskelig å få kontakt med, og kroppstemperaturen var på 35,7... Så da er vi her igjen...