Blid og glad frøken!

Hun var spesielt glad for å se pappan sin igjen i dag! 

Vi arrangerte vår årlige Grill O Rama i går, så pappan var litt sliten. Frøkna har vært i strålende form i dag, men måtte ha litt hjelp for å gå på do. Mikrolax er veldig effektfullt. 

Hu satt og lente med vannet i bassenget før det var pysj og legging. Hun gråter hver gang vi legger henne nå. Det var hun egentlig gjort siden hun var syk sist, men jeg tenkte da at det var fordi hun hadde snudd døgnet litt. Nå er jeg litt usikker. Kanskje hun bare trenger streng beskjed og stramme rutinene litt. 

Straks barnehage igjen.

Vi har aldri lagt sjul på at flere dager i strekk med bhgstengt er de tøffeste dagene for familien vår. Det er slitsomt å underholde Sara hele tiden. Man blir veldig låst av å måtte sitte med henne hele tiden, og det begrenser seg ganske hva man kan gjøre. Å ha matingsintervallene i bevisstheten hele tiden, samtidig som minsten ønsker litt oppmerksomhet, er en utfordring. Og sutringa som kommer når det er noe vi ikke skjønner, gir oss raskt dårlig samvittighet. Helt siden i fjor sommer har vi grua oss til de tre ukene med sammenhengene fri. Folk flest gleder seg til noen uker borte fra rutiner og hverdager, men det tar nesten knekken på oss. 

Derfor er det helt fantastisk at mormor og morfar, til tross for at de er i full jobb og ikke har hatt ferie enda, stiller opp så mye som de gjør. Det har letta byrden betydelig at tante Kari har tatt noen dager med frøkna, når vi har hatt krav på avlastning, men ingen til å ta døgna for oss. At tante Eira og familien tilbød seg å bo noen dager med Sara, så vi fikk reist bort, gjorde til at vi faktisk hadde noe å glede oss til. 

Og vi har hatt en overraskende bra sommer. Vi har fått masse hjelp med Sara, og farmor har hjulpet til med Kasper. Vi har vært på ferie med minsten, klart å slappe av, og ikke gått hverandre på nervene. Det var vært minimalt med irritasjon og frustrasjon, og selv om vi gleder oss til hverdagen starter igjen i morgen, så har vi hatt en fin sommer.  Vi slipper å grue oss til neste år, og vi har fakstisk en uke til med ferie nå mens barna er i bhg. Vi kommer til å nyte det, og håper bare på et par dager med fint vær.

Hos mormor og morfar

Etter noen dager med tante Eira og familien, er det nå helga hos mormor og morfar i Årøysund. Der er jo tante Hanna og tante Kari, så full fart. Denne sommeren har vært veldig bra. Vi grua oss litt, og vi hadde ingen forhåpninger, men dagene har gått fort, vi er ikke utslitt, og ikke minst har begge barna det bra. 

Ruska med kusine Adele og fetter Trym.

Blidere gutt finnes ikke:) 

Ferie:)

Sara er sammen med tante Eira, onkel Kalle, Adele og Trym i dag. Kasper, mamman og pappa er på campinghytte i Sverige. I morgen er det Skara Sommarland. Deilig å være på ferie! 

I båten med Helene

I dag har Sara vært med Helene i båten. Stor nok plass til å bevege seg litt med rullestolen. Det var gøy! Spist is og brød har hun også gjort! 

Tante Eira og onkel Kalle har vært her i kveld for å få info om hvordan rutinene til Sara er. Vi er SÅ takknemlige for at de vil passe henne et par dager, sånn at vi kan bo to netter på campinghytte i Sverige! 

Hjemme igjen til play date

I dag kom Sara hjem kl 14.00. Hun har hatt det fint i helga. Kasper og mamman var allerede på play date som mamman til Vida og Theo arrangerte. På det meste var det vel 13 barn og deres mammaer og noen pappaer der. Basseng, sklie, trampoline, vannspreder, lekestue, jordbær, kjeks, is og saft er en god kombinasjon for unger i så forskjellig alder: fra 4mnder til 10år. 

Sara og pappan kom dit senere. Da det begynte å regne i halv fem-tida, dro vi hjem og videre til Årøysund. 

En fin dag for store og små! 

Før Sara kom hjem, møtte vi en annen Cdg-familie i byen. Vi har møtt dem før, og nå var de innom Tønsberg på vei til Dyreparken i Kristiansand. Hyggelig og nyttig med kontakt med andre Cdg-barn. Bare synd ikke Sara var med. 

Sommerfin frøken på avlastning

Hun har nok fine dager i Veståsveien. Her hjemme har vi det også fint; mamman og Kasper har vært på båttur med mormor, morfar, tante Hanna og tante Kari i to dager. Deilig! 

I morgen kommer hun hjem klokka to. Det skal bli fint å se henne igjen! :) Jeg gleder meg! 

Fornøyd frøken i Veståsveien

Ute og lukter på blomster i rullestolen. Og veldig fin på håret! 

Fornøyd med pus på t-skjorta

Det er en opplagt frøken vi har fått tilbake. Nå er vi jammen ferdige med sykehus for en liten stund ihvertfall. Mamman hadde for en gangs skyld kjøpt klær til frøkna, vi pleier jo å arve så mye fint! Men da jeg så denne t-skjorta, måtte jeg bare ta den med til Ruska! Hun ble superglad!!! Gjorde om stemmen sin med en gang og tok på katten. Hun gliste i speilet og ingen tvil om det var stas å få ny t-skjorte med pus på! 

Hun var noen timer hos tante Kari før taxien kom og henta henne til Veståsveien. Der skal hun være hele helga, så vi håper at formen holder seg:) 

Crp ned

Vi måtte jo en tur på sykehuset i dag også, vi deo hele gjengen. Sara hadde sovet i Årøysund i natt, og vi dro med en gang hun kom på formiddagen. Pappan og Kasper kjøpte is og lekte på lekeplassen, mens mamman og Ruska tok blodprøver. Det tok først en stund før det ble vår tur, og da det endelig ble vår tur, tok det overraskende lang tid å ta prøven. Det var bare et fingerstikk, men tror hun var ny. 

Kasper syns det var spennende på poliklinikken:) 

Senere i dag dro Kasper og mamma på stranda. Så skulle pappan dykke. Da tok vi sjansen på at frøkna var i bra nok form til å bli med ned på bua en tur. Vi tok sykkelen, og hun koste seg. Farmor og tante Wivian var også der. 

Hun så ikke mye syk ut da hun klappa og tulla med Wivian:) 

CRPen har steget

Frøkna har vært ganske blid i dag. Hun har smilt, ledd litt og grått lite. Feberfri var hun også. Derfor var vi litt overraska da CRPen hadde steget til 185. Legen likte ikke det noe særlig, men siden hun virket i bedre form og var feberfri, kunne vi få lov til å være hjemme til i morgen. 

Etter sykehuset, dro vi til Årøysund. Tante Kari hjelper oss med Sara denne sommeren, og det er vi veldig takknemlige for. Det er slitsom å være sammen med henne hele tiden, særlig når hun ikke er i form. Mens Kasper var hos farmor, fikk mamman og pappan litt tid til å kjenne på feriefølelsen. Etter at Sara kom til oss, har ferie vært en belastning og veldig slitsomt. Særlig var sommeren i fjor slitsom. Vi dro utpå med båten, og hadde barnefri sammen. Det var deilig:) 

Bedre i kveld

I dag tidlig var formen lik som i går. Hun hosta og gråt litt i natt. Vi fikk med oss de håpløse urinposene for å ta urinprøver hjemme, og jaggu klarte vi det ikke! Det sykepleierne ikke har klart på 3,5år, fikk vi til hjemme, og pappan kjørte inn med prøven. 

Hun har sovet et par timer på dagen, sutret endel, men også vært blid. Hun orka å tulle litt, men var sint da hun skulle legge seg. Klokka ble vel faktisk over 21 før hun sovna. Vi får kutte ned på hvilinga på dagen i morgen. Skal inn for å ta nye blodprøver også. Da får vi samtidig svar på endel av de som er tatt. 

Kasper var i Årøysund på formiddagen, og i natt er han hos farmor. De var kost seg på Verdens Ende. 

Sykehuset

Lillebror er snill mot en syk storesøster. 

Vi er så heldige at tante Kari har sagt at hun vil være litt avlaster for Sara i sommer. Dette hjelper oss virkelig. Men i dag var det ikke gøy å være avlaster for Sara. Hun har grått fra ca 11.00 til 17.00. Da bestemte mamman seg for å ringe til sykehuset for å spørre om vi kunne komme inn en tur. Det var selvfølgelig greit. Mange prøver ble tatt, CRPen viste 119, altså:frøkna er ikke frisk. Det er noe som herjer kroppen hennes. Hun fant roen av og til, men da de skulle kateterisere (hente urin fra urinblæra med et tynt plastrør), tok tålmodigheten til foreldrene slutt. Hun lå lenge og gråt, mens sykepleierne ikke fikk det til. Vi sa stopp, nå skulle vi hjem. Frøkna trengte hvile, og hun skulle ikke ha noe ubehag i flombelysning over lang tid. Legen, som overraskende nok var ukjent for oss og Sara, var enig,men ønsket at vi måtte få tatt en urinprøve hjemme. Det må vi prøve på i morgen. Vi fikk lov til å reise, og skal få vite prøvesvarene i morgen. 

Siden Sara egentlig skulle være i Årøysund med tante Kari i natt, byttet vi med Kasper. Han er der og får nok oppmerksomhet og kos i massevis. 

Ikke bedre...

-eller er hun det? Hun var vanskelig å legge i går kveld. Sa endelig i fra at hun ikke ville noe. Men måten frøkna sier ifra på, er å gråte, og ved gråt, kaster hun opp. Så vi hadde noen runder i går, med oppkast, skifting, og gråting... Håper det er en indikasjon på at formen er bedre, men kan jo også bare tenkes at hun ikke var interessert i å sove til vanlig tid når hun hadde sovet store deler av dagen. 

Pappan var den som stort sett var hjemme med henne i går. Mamman og Kasper var på farta. Plutselig kom mormor hit, og sendte André ut. Hun mente han trengte å lufte seg. Veldig deilig at hun gjør sånn. Han trengte nok å komme seg ut litt. 

Mormor fikk også et smil da. :)

Hun har ikke våkna enda, og jeg er veldig spent på formen hennes. 

I går vurderte vi sykehuset, men det er slitsomt å være innlagt... Vi satser heller på legen i dag, en antibiotikakur, og ei friskere frøken ganske snart. 

Langt fra frisk...

Helt slapp, høy feber og sover hele tida...

Legen i morgen. 

Dårlig form...

Da jeg tok opp frøkna i går morges, lukta det oppkast på rommet hennes. Pysjen, håret og senga var full av oppkast, bare Pus var ren. Den nye sondematen er nok litt annerledes å kaste opp, det så ut som smuler i senga hennes. Og hun hadde sikkert liggi i det siden i går. Stakkars jente. Hun var sliten og slapp og hadde feber fortsatt. Men hun var blid og kosete. Gutta stakk ut noen timer, så vi jentene slappa av på den doble overmadrassen vi har i stua. Vi oppholder oss jo mye på gulvet. 

Sara ble badet, og fikk vaska håret. Det er ikke gøy. Men det var nødvendig. 

Vi lekte oss litt med mammans snap, og det er moro. 

I går ettermiddag fikk vi besøk av Mari som mamman studerte med på Cuba. Koselig:) 

Kasper og Vida lekte i vannsprederen! 

Feber, men blid.

I dag hadde frøkna feber, 39,2. Hun var veldig kosete og litt slapp, har kasta opp et par ganger, men like blid. Hun sov faktisk en time på dagen i dag. Det var deilig. Da benyttet mamman også tida til en time på øyet. 

Vi var på kontroll på øre/nese/hals i dag. Hun har jo stadig øreverk på høyre øre. Utrolig nok, så har det vært et par dager uten at det renner fra øret hennes. Legen sa at det store hullet fortsatt er der, og at han ikke ville gjøre noe mer med det. Men med én gang det begynner å renne igjen og hun får feber, skal vi starte antibiotika øredråper. Eller hvis det renner fra øret i fem dager. Frøkna var selvfølgelig illsint da legen undersøkte henne. 

Kasper har kost seg hos farmor i natt og i hele dag. Det var deilig å bare ha Sara i dag. Hun nøt alenetid med foreldrene :) 

Hun elsker jo snø, så hvorfor ikke gi henne fryst vann? Jo mindre smak, jo bedre:) 

Overnatting i Årøysund

Mens mamman og pappan dro på Slottsfjellfestivalen i går kveld, var Ruska hos mormor og morfar, og Kasper hos farmor. 

Bytur med mamma og lek i sand

I dag delte vi oss litt. Mamma og Sara dro til byen for å kjøpe bursdagsgave til fetter Trym som har bursdag i morgen. Pappan og minsten dro en tur på jobben til pappan. 

Etter lunsj, lek og trening i rullestolen, tok vi en liten tur til lekeplassen for å huske. Sara elsker å sitte i sand/grus. Både hun og Kasper hadde småstein i body og i bleie. :) 

Da vi kom hjem, hadde taxien kommet! Sara skulle til avlastningsboligen, og mamman hadde bomma litt på tida... Men vi fikk sendt henne og alt pikpakket avgårde. 

I kveld fikk vi bilde: 

KJEMPEMØKKETE etter lek i sand! Sandkasse var nyinnkjøpt og Ruska likte den selvfølgelig veldig godt! Skikkelig møkkete ble hun, og det er helt fantastisk å se! Sjelden hun blir det, trengte nok en vask! 

Klappe hestene

I dag starta dagen tidlig for pappan. Kasper våkna halv seks... Det er for tidlig. Han er ikke helt i form, spiser lite, hoster endel og sutrer mye, men har ikke feber. Håper han snart kommer tilbake i gamle rutiner med syv til syv og av og til lenger. Det gjør Sara, og det er bra! 

Vi kjørte en tur til en kamerat av pappan, med dattera Iris som er litt yngre enn Kasper. De har en stor rolig hund som ungene ble fascinert av. 

I dag sykla vi til et beite rett ved barnehagen, der står det tre fine hester. Kasper peker på "Fola Blakken" hver gang vi kjører forbi. Som vanlig er det Ruska som er tøffest. En kollega av mamman har drevet med terapiridning, og har lyst til at Sara skal møte hesten hennes og prøve å ri. Det får vi nok til i løpet av sommeren! 

Vi dro til barnehagen for å leke med sand, huske og skli:) 

Gårdsbesøk og allerede slitne...

Dagen i dag har vært bra, men vi må innrømme at vi faktisk er ganske slitne! Sara har sutra/lagd klagelyder i mer eller mindre hele dag, og det er slitsomt å ha den der hele tiden. Hun var fornøyd da vi var på bondegårdsbesøk, men resten av dagen har hun vært utålmodig. Da hjelper det ikke at lillebror ikke er helt i form, og veldig klengete på mamma... 

Etter en liten tur hos Vida og Theo trod vi med noen vennepar til en bondegård som heter Buggegården. Den er like i nærheten av Horten. Der var det stas!! Vanlige gårsdyr, griller, vafler, leker, traktorkjøring, kaniner, skuespill osv.  

Sara heiser skuldrene sine og legger om tonefallet sitt når hun ser dyr. Vet ikke om det er for å prate til dem, eller hva det er. Hun har ihvertfall hatt et fint bondegårdsbesøk, og vi fikk brukt ledsagerbeviset for første gang! 

Frøkna fikk en liten kanin på fanget, det var stas. 

Vi spiste middag i Årøysund før det var barneTV og kvelden hjemme i eget hus. 

På farta:)

I den fine sofaen som pappa har snekra! 

Vi starta dagen hos Vida og Theo, så dro vi ned på bua. 

Nede på bua for å fiske krabber sammen med Nina.

Ruska og farmor.

Vi var også en kjapp tur i Årøysund, også spiste vi på Burger King i byen. :) 

Ferie og rullestol (video)

Nå er det tre uker ferie fra barnehagen. Ikke noe vi normalt gleder oss til; det må skje noe hele tiden med Sara. Hun blir fort utålmodig og vil selfølgelig ikke bare sitte stille. Og da må vi bære henne rundt. Vi tok med rullestolen hjem fra barnehagen, og fra vi kom ut av bilen har hun egentlig sittet i den. Hun elsker det! Det tar litt tid å komme seg dit hun vil, men hun klarer det! Og hun er kjempefornøyd! Og da er selvfølgelig vi foreldrene superstolte og fornøyde vi også. Kasper er flink til å skryte av Sara også. Fortsetter sommeren med denne blide, litt mer selvstendige jenta, skal vi være glade! Det virker som hun nyter det å kunne forflytte seg uten av vi bærer henne, og at hun sitter høyt og godt uten at det er i vogna eller på fanget.

Mormor henta i bhg!

Mamman fikk time hos kiropraktor, og fikk beskjed om at smertene var lumbago, og at det kom av løpeturen på 1mil jeg tok i forrigegårs. Smertene som  kom et døgn etter, var ikke unaturlig ettersom det var ca et år siden jeg i det heletatt hadde løpt. Han syns det var lite smart å begynne med en mil... Men han sa jeg kom til å bli bra, og det lille anfallet av panikk jeg opplevde iforhold til å være utilstrekkelig for Sara forsvant. 

Heldigvis hentet mormor Ruska i bhg, og kjørte henne hjem hit. Farmor hentet Kasper, og de har kost seg i dag! 

Tøysefrøken! 

Vonde rygger på mamma og pappa

Med en mann som nesten konstant har dårlig rygg, trodde jeg at jeg visste hva det vil si å ha dårlig rygg. I perioder kan han ikke bære Sara, men som oftest biter han tenna sammen. Tror ryggvondten skyldes mange timer på høyt nivå i håndball og ikke minst jobben som tømrer. Selv har jeg aldri hatt vondt, og når Ruska er syk, kan jeg bære henne flere timer i strekk. Men i går skjedde det. Jeg helte ut vann fra en bøtte da det plutselig smalt nederst i sida på ryggen. En kniv som nådde helt inn til margen, og som ikke slapp taket. Jeg klarte faktisk å hente ungene i bhg, men ryggen ble bare verre. Natta var vond, og jeg måtte be mannen ta opp Sara fra den dype sprinkelsenga til morgenen i dag. Det var vanskelig å få henne ut i bilen, men det gikk. Kasper så ut til å skjønne problemet, og maste ingenting da jeg sa jeg hadde vondt i ryggen. Han gjorde mer enn vanlig selv, tok på sandaler, klatret inn og ut av setet og var over gjennomsnittet lite sutrete. 

Nå høres det ut som jeg har et stort behov for å klage og få sympati, men det er ikke derfor jeg skrivet dette innlegget. Plutselig fikk jeg litt panikk og tenkte: hva skjer om vi blir så dårlige i ryggen at vi ikke kan løfte Sara, noen av oss? Er det noe apparat som kan hjelpe oss i en sånn situasjon? Hjemmesykepleien? Siden jeg aldri har vært plaga før, har denne problemstillingen aldri dukka opp før... Ikke før nå.  Vi har jo masse familie som stiller opp, men de er jo i full jobb... Og jeg har jo tross alt ferie. 

Har fått en time hos kiropraktor i dag, så får vi krysse fingrene for at han kan trylle. Neste uke er barna hjemme fra bhg, så da MÅ ihvertfall én av ryggene våre være bra.

Søsken

Søskenkjærligheten kommer veldig tydelig fram innimellom. Kasper snakker annerledes til søsteren sin enn det han gjør til oss. Han tilbyr henne alltid å smake på det han har, oppfordrer henne til å smake ("kjempegodt, Rara. Smak!") og skryter av henne når hun putter mat i munnen. Han henter leker og kosedyr til henne, og vil ha kos når hun drar. Han blåser henne i håret, hun smiler og ler, og han gjør det igjen og ler sammen med henne. Han er verdens snilleste lille-store-bror. 

Siste barnehageuka

I dag begynte siste uka i barnehagen før ferien. Hun har vært i godt humør i dag, og er veldig betatt av en elektrisk "diskokule" som vi har. Den har lys og går rundt og rundt. 

(Bildet er lånt fra www.toysrus.no) 

Kasper syns nesten det er like stas. Han har ikke vært trassen i dag. :) og da han ble henta i bhg, lekte han på området til de store barna. Det er gøy! 

Overnatting i Årøysund

I går var mamman og pappan på sommerfest med jobben til Pappan. Da var Ruska så heldig st hun fikk sove hod mormor og morfar, Kasper sov hos Vida og Theo. Begge har nok kost seg max! Da vi henta Sara i Årøysund, ble vi det litt. Grilling og lek på terrassen passet bra i sola. Kasper har ved flere episoden blir skikkelig sint og rasende for små ting: at han vil bli båret, at han ikke får tåteflaske eller at han ikke vil dra. Han er jo veldig lett å ha med å gjøre, så noen sånne dager må vi vel tåle. Det er vel kanskje litt typisk at unger er litt "tverre"når de har sovet borte? 

Sara derimot, har vist seg fra sin beste side i dag. Bare vært blid og fornøyd. Hun får ihvertfall nok oppmerksomhet og kos av besteforeldrene! 

I ettermiddag dro vi til barnehagen for å leke litt. Husker er stas for alle man, og skli og sand ble det også. Det var slitsomt å være pappa i dag, ryggen er verre enn den pleier, og han var nok litt sliten i tillegg :) 

Ferieplaner:)

Etter middag i dag ble det lesestund i senga til mamman og pappan. Ungene elsker å bli lest for, særlig når det er pappa som leser, og de får lov til å ligge i senga vår. Ingen av dem har sovet en eneste natt sammen med oss i den. Tror vi alle sover best på hvert vårt rom. Når de er syke, er det litt annerledes... Men Ruska sov inntil meg for aller første gang siden nyfødt-tiden da vi var innlagt sist. Utrolig deilig og koselig, men jeg er glad for at hun vanligvis helst vil sove i sin egen seng. 

I sommer skal tante Kari hjelpe oss med Sara i noen dager. Vi har jo 10 dager med avlastning ekstra, men det står ikke akkurat folk klare til å ta den jobben. På boligen følger de normal turnus, så ikke noe ekstra om sommeren. 

Tante Eira ville også hjelpe til, så de skal bo her to dager, sånn at pappan, mamman og Kasper kan dra på ferie. Vi skal til Skara Sommarland med et vennepar. Kasper er sikkert litt i minste laget, men. Og for hans del kunne vi sikkert bare dratt en tur på lekeplassen, men vi voksne trenger virkelig å komme oss bort litt. Sverige er ikke akkurat langt, men helt passe for to dagers ferie, og mamman gleder seg veldig! Bare det å bo i en campinghytte, se nye steder, og ikke minst ta svenskebåten! :) Vi gleder oss!