Støtte de som trenger det

Jeg er ganske flink til å skjerme meg. Jeg syns det er vanskelig å høre om andre som har det vondt. Barn som har det vondt. Ungdommer som har opplevd ting de aldri skulle. Foreldre som lever sine tøffeste dager. 

Jeg skjermer meg selv for disse historiene. Jeg blir for engasjert, og altfor trist når det ikke går bra. Likevel fulgte jeg Ylvas siste tid. Gjennom ordene til pappan fikk mange et innblikk i hvordan det var å leve med et barn som snart skal dø. Usikkerheten, sorgen, tankene, følelsene, maktesløsheten og håpet. Jeg kjente ikke Ylva eller familien hennes, likevel gjorde hennes historie et voldsomt inntrykk på meg. Jeg blir fortsatt trist når jeg tenker på høstdagen i 2013, da den kreftsyke jenta sovnet stille inn. Men den engasjerte pappan står på for andre barn som må tilbring til på sykehus. Han er leder for stiftelsen Sykehusbarn. I dag har jeg sendt fire sms'er til 2434 med kodeord SHB. Dermed har alle familiemedlemmene støttet Sykehusbarn med 30,- hver. Vi har bodd nok døgn på sykehus til å skjønne hvor viktig det er at barna har det bra der.