Sliten sliten sliten....

Nå er det nesten en måned siden vi fikk sykdom i hus, og den har ikke sluppet taket enda. Akkurat som om hverdagen vår ikke er utfordrende nok uten ekstra sykdom...

I dag leverte jeg Sara i bhg, selv om jeg er langt fra sikker på om hun er frisk nok til det. Hun virket piggere, og jeg sa fra at jeg var usikker og at de bare måtte ringe meg. 

Akkurat nå er jeg så sliten og lei av tilværelsen. Det er alltid en som er syk, jeg føler at jeg får gjort en halvveis innsats på jobb, liker ikke at vikarer skal ta undervisningen i klassen min. Hjemme er lunta kort. Kasper får sikkert kjeft for mer enn han skal. Forventningene mine til han er nok for høye for en toåring. Sara skulle sikkert hatt mere tålmodighet og smil fra meg. André prøver å holde fortet, men jeg er for sliten til å legge merke til det. 

Jeg burde smilt mer, sagt hvor takknemlig jeg er, men jeg er ikke glad. Og jeg er ikke takknemlig. Jeg syns ting er altfor slitsomt og vanskelig. Jeg syns helt ærlig at jeg har fortjent bedre. Og det er Sara som gjør det vanskelig. Eller, det er jo ikke Sara, men sykdommen hennes... Hun kan ikke noe for at hun har en genfeil. Men jeg er bitter. Bitter for at noen blir født med sykdommer man ikke kan helbrede. Bitter for at genfeilen rammet jenta vår.  Bitter for at jeg ikke fikk den familien jeg ønsket meg. Sara skulle så absolutt vært en del av den, men ikke sykdommen hennes. Jeg lurer på hvordan hun hadde vært som frisk. Med språk, motorikk, sterkere muskler, uten handikapp, og med evnen til å spise. 

Sykdommen til Sara er min store sorg. Tidligere mente jeg at jeg aldri ville vært erfaringen foruten. Det mener jeg ikke lenger. Jeg har lært masse de siste fire årene. Erfaring som ikke kan læres bort, men som må oppleves. Men jeg hadde klart meg uten. Man må ikke oppleve så mye smerte, for å oppleve glede og kjærlighet. 

Som oftest prøver jeg å være positiv. Men det er ikke alltid det går an. Noen ganger er det bldvendig å innrømme overfor seg selv og de rundt at livet er ikke som det skulle være. Jeg er lei meg.