Ruska er slått ut av vannkopper...

-og det er jo egentlig bra at hun fikk det nå også. Hun blir jo mange ganger sykere enn det friske barn blir. Men jeg antar, at i likhet med dem, så er det bedre at hun får det nå, enn senere.

Kaspers kropp er full av prikker, sår og blemmer nå, men han virker ikke veldig plaga. Om natta sover han urolig og er varm, men det virker som det er hosten som plager han mest. Om dagen er det full fres, men han blir litt sliten...

Vi fikk koselig besøk av fetterTrym, kusineAdele og tanteEira i dag! Etter lunsj og plastelinalek hos oss, ble vi med dem til Årøysund for middag. Sara har vært i Veståsveien i natt, og hun var enda slappere i dag. Hun lå og sov på sofaen mens vi var hos mormor og morfar... tante Hanna hadde på seg en fin bukse da:) 

På vei fra Veståsveien til Årøysund ble hun litt borte for meg. Jeg holdt øye med henne hele tiden ifht oppkast, men plutselig sank hun bare sammen og stirra rett framfor seg. Jeg planla iløpet av et halvt sekund mine neste trekk: ringe mormor, få henne til å ta Kasper ut av bilen, bære frøkna ut, sette stesolid med 113 på tråden, kjøre henne inn eller vente på ambulansen? Den avgjørelsen slapp jeg å ta, for plutselig responderte hun da Kasper ropte navnet hennes. Han er en hermegås, og det nytter ikke å skjerme han fullstendig for livets realiteter med Sara tilstede. -og det prøver vi heller ikke på. Hun var nok bare trøtt og sliten, men det var en enorm bølge av velkjent angst som skylte over meg i noen sekunder der i dag...