Men nå er hverdagen med mer forkjølelse, mer eksponering og mer sykdom. Og det bekymrer meg litt… misforstå meg rett: jeg er glad for at vi kan leve mer som normalt. Jeg syns det er viktig at ungene (og vi voksne) får i oss litt bakterier igjen. Og jeg er glad for at vi ikke må forholde oss til pressekonferanser og retningslinjer det er vanskelig å tyde.
Min bekymring er knyttet til Saras anfall. Hennes blålysturer som ofte ender med respirator. Til luftambulansen som tar henne med til Riksen og til uvissheten kunstig koma gir oss. Vi vet ikke om en infeksjon trigger epilepsien hennes. Men hun har hatt halsbetennelse de gangene hun har liggi i koma. Vi vet ikke om hun har fått lungebetennelse av å bli intubert, eller om anfallet skyldtes en begynnende luftveisinfeksjon. Høna eller egget? Det er vanlig å få lungebetennelse av intubasjon…
Krysser fingrene for en frisk høst. Både i dette huset og i resten av det ganske land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)