Om morgenen/formiddagen var Sara sutrete, og ville bare at jeg skulle bære henne. Da klokka nærmet seg 12.00 gråt hun helt utrøstelig. Ingenting hjalp, og jeg vurderte å kjøre inn på SIV igjen. Vi ble jo skrevet ut i går, så det hadde ikke vært noe problem å dra inn igjen. Men jeg valgte å gi henne smertestillende, hun hadde ingen feber. Etter en halvtimes tid, roet hun seg og sovnet. Da hun våkna igjen, var hun mye bedre, men fortsatt sutrete. Så ble det heldigvis mye bedre. Hun lo og hikstet sånn som hun pleier, med lurt smil og strålende blikk.
Da Sara hadde grått som verst og jeg vurderte sykehuset, fikk jeg mld av pappan: 'Hvordan har jentene mine det?' Hva skulle jeg svare på det? Vil jo være ærlig, men samtidig ikke ødelegge helgen hans med bekymringer... Vanskelig! Endte med at jeg var litt ærlig, og veldig ærlig når hun var seg selv igjen:) Så NÅ slapper han ihvertfall av, og har det gøy med gutta!
Vi ble bedt på middag til tante Kari og tante Hanna som er i Årøysund for tida. Det var veldig koselig! Og GOD mat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)