Nye avlastere?

Da vi søkte om avlastning til Sara første gang, var hun bare noen måneder gammel. Vi ønsket ikke å overlate henne til "hvem som helst", og da mormor og morfar foreslo at de kunne ha henne, ble vi kjempe glade. Skuffelsen var derfor stor da vi fikk avslag per telefon, med spørsmål om det i det heletatt var noe vits å behandle søknaden. Med så små barn, måtte vi regne med å gi ekstra omsorg uansett. Vi hadde ikke rett på avlastning. Sara kastet opp nesten alle måltider, og det var få timer i døgnet som ikke dreide seg om mat eller oppkast. Dessuten var det uaktuelt å ha så nær familie som avlastere, fikk vi beskjed om. Besteforeldre måtte stille opp i tillegg til evt avlastning... For oss var det uaktuelt å ta opp kampen der og da, vi var rett og slett for slitne. Med telefonen i hånda og et nei fra kommunen i andre enden, kjente jeg gråten presse på. Denne kampen orket jeg ikke nå. Derfor er vi veldig takknemlige for at mine foreldre likevel stilte opp som private avlastere, uten lønn i flere måneder. De satt sammen med henne på sykehuset da hun var syk, hadde henne hjemme hos seg selv, eller var hos oss. Heldigvis fikk vi kontakt med en annen person i kommunen. Hun kom hjem til oss, og forstod situasjonen med en gang. Hun var enig at mormor og morfar var de beste avlasterne for Sara, siden hun var så liten, og sykdommen så alvorlig.                                    

Til sommeren har vi lyst til å la besteforeldre være besteforeldre. Vi ønsker at de skal få være så ofte sammen med Sara som de selv ønsker, uten å være bundet til noen faste dager. Derfor har vi tenkt på nye avlastere. Vi har ingen spesielle i tankene, og vi har ikke begynt å lete enda. Det er heldigvis lenge til, så vi har det ikke travelt.

Vi tenker at nye avlastere har henne ca 1-2 ggr i uka og 1 overnatting i måneden. Heldigvis har hun vært veldig frisk siden sommeren :)