På vei oppover igjen!

Ikke det at vi har vært så langt nede, da:) Men frustrasjonen har vært stor når Sara har våknet i mange timer midt på natta. Når hun har grått uten at vi skjønner hva som plager henne, eller når hun er umulig å legge. De siste dagene har vært mye bedre. Hun har sovet til rundt 05.00 (jada, det er jo tidlig), og vært i strålende humør hele dagen, og vært lett å legge. Vi sitter ved senga hennes, hun holder i blekkspruten og en smokk og småklager litt, før hun sovner. Hvis hun klager høyere, løfter vi henne opp, og det kommer en eller fler raper. Da roer hun seg igjen. 

I kveld jobba pappan overtid, og Sara hadde egentlig hoppa til køys da han kom hjem. Da han kom inn for å gi Sara nattakos, ble hun superglad! Da var hun plutselig ikke trøtt lenger, og ble skikkelig fnisete. Hun lo og flørta mer enn hun pleier, og sovna med et smil om munnen.  Med masse pappa- og mamma-kos før natta, kan den ikke bli annet enn bra! 

I morgen tidlig kommer farmor fordi hun skal levere Sara i barnehagen. Mamman og pappan skal til Barcelona, på kjærestetur. Heldigvis stiller farmor opp før sin egen jobb, og tar morgenstellet på solstråla vår. Deretter henter mormor i barnehagen, og der skal hun være i hele helga.

I ny bukse fra Marte, og med iPad mens hun får mat. 

Vi kommer nok til å snakke mye om Sara, det gjør vi alltid når hun er borte fra oss. Men bekymre, eller uroe oss, gjør vi ikke. Vi kommer til å slappe av. Sove til vi våkner, ikke være bundet av matinger presis hver 4.time, eller tenke på andre enn nettopp hverandre. Vi skal kose oss! ❤️