Ikke bedre...

Denne runden sitter hardere i enn jeg trodde. Hun har vært hjemme siden onsdag, og det er ingen tegn på at hun skal i bhg de nærmeste dagene. Men hvem vet? Plutselig er hun seg selv igjen, og hun er klar for noen nye ansikter enn mamman sitt. 

Hun våkner med gråt og skriking, det er ikke normalt. Hun har liggi slapt over skulderen min ganske lenge i dag. Så var vi en rask tur i byen for å bestille nye briller til henne. Jeg vurderte formen hennes som bra nok til det. Alternativet er at vi gjør det etter høstferien. Da må mamman ta seg fri fra jobb, ta Ruska ut av bhg og det egentlig ikke passer. 

En av mammas venninner var innom i dag. Hun hadde med en kurver baller i til frøkna. Den var spennende, men den faller nok enda mer i smak når hun er friskere. 

Mormor og morfar var her på hjemmelaget tomatsuppe og focaccia i dag. Hyggelig! Endelig ville frøkna smile! Det virker som hun gjør en innsats for å smile og gjøre oss glade. Men det er likevel godt å se. 

Farmor er så snill og kjørte Kasper i bhg i dag. Da slipper jeg å ta med Ruska ut når hun er syk. Veldig deilig!