Jeg tok kontakt med ledelsen på skolen jeg jobber, og la fram saken. De kjenner til Sara, og var ikke overrasket over at jeg var sliten. Jeg foreslo å fortsette med timene mine, men i en periode slippe alt annet. Alle felles møter, samarbeidstid, kurs, bunden tid og lignende. De var helt enig. De mente at både klassen, skolen, kollegaene og ikke minst meg selv tjente på å ikke bli sykemeldt, og de var glade for at jeg kom før "det smalt".
De var veldig samarbeidsvillige ifht tilrettelegging med å evt gå ned i stillingsprosent etterhvert, hvis jeg ønsker det.
Så nå må jeg/vi finne en løsning. Skal jeg gå ned til 80% stilling med en dag fri i uka? Skal jeg søke omsorgslønn? Har fått tips om mer avlastning, men det ønsker jeg ikke.
Selv føler jeg at det som sliter og river mest i meg, er alle avtaler, møter, kontroller og oppfølging av Ruska. Bestilling av sondemat, utstyr, justering av apparater, ombestilling av timer og lignende tar ufattelig mye tid, og jeg har konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort. "Skulle trent mer med Sara. Skulle lært meg mer tegn til tale. Skulle sjekket ut hva Ruska og vi har krav på. Skulle skrevet flere søknader på utstyr/støtte. skulle ryddet mer hjemme, skulle fått orden i alle Saras papirer".
Alltid deilig med pappakos før legge tid. Kasper sover hos farmor.
<3
SvarSlett<3
SlettHei :-) Jeg er mor til 4, en funksjonshemmet gutt og tre jenter. Innlegget ditt treffer meg. Jeg klarer ikke å være i jobb i det hele tatt for tiden, for det er mye ekstrajobb som du skriver om, som følger med det å ha et funksjonshemmet barn. Syns du skal søke om omsorgslønn ja. Jeg har det og det er gode penger å ta med seg. Hvis du/dere ikke har grunnstønad og hjelpestønad, så er det også noe du kan søke på. Liker bloggen om Sara veldig godt, og liker å få følge med på lillebror og dere også :-) Klem fra fast leser :-)
SvarSlettGrunnstønad må vi finne ut mer om. Takk for tips. Høres ut som du har henda fulle, ja. Koselig at fu tar deg tid til å lese om Ruska vår! Klem
SlettHvis dere ikke har søkt på bleier,så er det noe dere kan søke på.
SvarSlettTa vare på deg selv! Og gratulerer med dagen til Sara!
SvarSlettSå bra at du tar tak. Jeg kjenner på akkurat det samme som deg. Skal tilbake i jobb i november etter permisjon med lillebror og jeg gruer meg. Lurer på hvordan jeg kan gjøre en god jobb med all sykdom/avtaler som følger med storebror. Og ikke minst, hvordan jeg skal orke å gjøre noe ekstra for storebror. Skriv gjerne mer om dette temaet etterhvert hvis du/dere finner noen gode løsninger for å få en greiere hverdag. Dere er kjempegode foreldre for fine Sara :-)
SvarSlettKlem Janne
Hei Janne! Takk for tilbakemelding. Kommer til å skrive mer når vi finner mer ut av ting, og hva som passer oss. Hyggelig at du er med oss. Klemmer
SlettÅh, Ingrid, det är inte ovanligt att känna då. Och det är inte ovanligt att föräldrar till barn med särskilda behov måste gå ner i arbetstid för att orka med allt annat. Jag jobbar ju med det här när jag inte är föräldraledig, och önskar att jag kunde reglerna i Norge och på så vis hade kunnat hjälpa er. För det är mycket! Det dåliga samvetet kommer du nog aldrig att bli av med, men du måste försöka tänka bort det. För ni gör så mycket för både Sara och Kasper och verkar vara helt fantastiska föräldrar :) stor kram!
SvarSlettTusen takk for fin mld og god støtte. Klemmer
Slett