Våknet og smilte

Mamman dro hjem fra sykehuset for å få seg litt søvn, pappan var med Ruska. Sent på kvelden våknet hun, sutret litt, og pappan måtte bære. Han fikk kontakt med henne før hun sovnet for natta. Da hun våknet var hun nesten seg selv igjen. Sliten, men blid og pratet. Helt utrolig! 

Mamman kom inn, da sov hun litt igjen, men våknet snart. Prata og tulla. 

Pappan dro for å hente Kasper hos mormor og morfar, da kom mormor til oss på sykehuset. Etter endt vakt kom også Helene. Hun hadde også vært der en time før jobb kl 07.00. Godt å ha henne på sykehuset! 

Vi prøvde å gi henne 120ml mat. Det gikk fint. Neste måltid fikk hun 150ml. Det gikk også veldig bra. Da hun ble trøtt igjen, fant hun ikke roen. Da er hun ganske frisk. Hun fant ingen stilling som var god, og det hjelp ikke å bære henne. Legen anbefalte oss å bli, men sa at vi kjente henne best, og måtte ta avgjørelsen. 

Vi vet at vi kan ringe inn hvis hun blir dårlig, og at vi har åpen retur ved behov. Det er godt og trygt å vite. 

Antakeligvis skal hun øke epilepsimedisinen 0,3ml. Vi ringer inn i morgen og hører med lege Siva. 

Det er helt utrolig hvor raskt hun blir dårlig, og hvor kjapt hun kommer seg. Én ting er ihvertfall sikkert: ingen er tøffere eller taprere enn SuperSara!