Nytt anfall

I dag hadde Sara sitt fjerde anfall på under ett år. Denne gangen var det kortvarig og mindre dramatisk enn de andre gangene. Mamman hadde langdag på jobb, og hjemme var pappa, Kasper og Sara, med besøk av Helene og Hilde. Sara virka litt sliten og trøtt, men var i godt humør. Plutselig ble hun borte for pappan. Åpne øyne, uten å respondere på noe som helst. Pappan ringte 113, og satte medisin etter 4 min som instruksen sier. Før ambulansen kom, hadde frøkna kommet til seg selv. Hilde hadde da tatt med seg Kasper opp på rommet hans for å ikke stå midt oppe i det. 

Ambulansefolka spurte om de skulle ta med Sara, men pappan forsikret dem om at hun var seg selv igjen. En litt sliten Sara ble lagt, og fant roen kjapt. 

Mamman kom kjapt hjem fra jobb, selv om det ikke gjorde noe fra eller til. Måtte ha Kasperkos, og klemme Sara. Hun sov, og merket ikke stort til mammas behov for å holde henne i armene. 

Vi aner heller ikke denne gangen hva anfallet kom av. Men det er tydelig at hun responderer raskt på medisin, og vi slapp lett unna denne gangen. Slapp innleggelse, intravenøst, og respirator. 

Nå håper vi på en rolig natt og hverdag igjen i morgen.