Sliten

Sist gang kom hun seg ganske raskt etter anfallet. Det sitter hardere i nå. Jeg var optimistisk, og brukte erfaringa da jeg antok at vi skulle bli skrevet ut i dag, og barnehagen på mandag. Sånn blir det ikke. Lege Christian måtte sette ned foten og være streng med meg. Han ville ha Ruska her ihveryfall til i morgen, fordi hun er så dårlig. CRPen har steget til ca 150, hun er helt utslitt, og det surkler veldig i brystet. I tillegg puster hun fortsatt for fort, ca 50ggr/minuttet. Det er dobbelt så fort som vanlig. Hun har også litt feber. Hun ble satt på antibiotika i natt. Det er bra. 

Det Christian og vi syns er veldig rart, er at det ser ut til at Sara ikke klarer å ta opp den forebyggende epilepsimedisinen i kroppen. For noen måneder siden tok de blodspeil for å måle mengden medisin i kroppen, selv når hun ikke har tatt det den aktuelle dagen. Da var dette lavt. Legen økte dosen, og blodspeilet i går viste enda lavere mengde. Da klødde han seg litt i hodet, og sa han var glad for å ha henvist oss til Statens Senter for Epilepsi (SSE). 

Da jeg la ut et bilde av en utslått Sara i respirator, fikk jeg melding fra en dansk Cdg-mor ang alternative medisiner til Ruska. Dette foreslo jeg for legeChristian, og han tenkte det samme, men ville høre med SSE. I natt trengte hun ekstra tilførsel av oksygen, det trenger hun ikke lenger nå. 

Heldigvis har vi et stort nettverk av venner, familie og kollegaer. Det betyr mye for oss. Kasper sov hos farmor i natt. I dag tok mormor og morfar med seg han hit til sykehuset. Det var koselig å se dem igjen! De har vært en uke på ferie, og de var nok glade for å være hjemme igjen nå som Sara ble så syk. Hun syns også det var stas å se dem og lillebror.