Belastning

Det er sånn vi føler oss. Vi er glade når vi blir bedt bort, men vet at vi er slitsomme å ha i hus. Derfor prøver vi å ikke være altfor lenge. Vi ble bedt på middag hos mormor og morfar i dag også, heldigvis. Tanta Hannas siste dag før hun kommer tilbake til jul. Det har vært koselig å være sammen med henne. 

Kasper prøver seg veldig om dagen, og det resulterer ofte i legging uten nattasang og fortelling. I går var jeg så utslitt og frustrert at jeg begynte å grine, med dårlig samvittighet for at vi kanskje forventer for mye av han. Og at han kanskje er for liten til å forstå konsekvensene. I ettertid syns jeg selv jeg er urimelig, og angrer litt på hvor hard jeg har vært mot han, men vil heller ikke at han skal ha for lite grenser. I går fikk han ikke godteri. Og er det noe Kasper har forstått, så er det at på lørdag kan man få godteri. Han gleder seg hele uka. Et resultat av at han ikke hørte noe særlig på meg ble kjipt for både Han og meg :( Men han vet jo jeg er glad i han. Aaaahhh, helt forskjellige utfordringer med ungene...