Endelig er frøkna med oss igjen!
Det var varmt etter middag, så vi tok oss et bad. Hun sitter ukke selv, i hvertfall ikke i bassenget. Så en av oss må sitte med henne. Det var deilig å sitte der sammen :)
Hun var ikke i ekstase da hun så oss, og pappan ville hun ikke se på engang. Har jo hørt om unger som "straffer" foreldrene som har vært borte fra dem... men tror det egentlig er fordi hun har blitt vant til å være lenge borte fra oss. Sårt og trist. Vi aner jo ikke hva hun tenker og føler rundt dette. Likevel hadde jeg en kosete, fjasete, fnisete frøken ved siden av meg i senga før pysj og legging. Hun dro meg inntil seg, skratta og lo. Deilig! Savn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)