Ønsket om et friskt søsken

Vi fant tidlig i sommer ut at vi ville prøve å gi Kasper et friskt søsken, og gi Sara enda en motivator for å mestre, trives, lære og leke. Da graviditetstesten viste positivt senere på sommeren, var vi derfor veldig glade og spente på hva tiden foran oss ville bringe... vi har jo siden Sara kom, visst at vi har stor sannsynlighet for å få syke barn. I teorien er det 25% sjanse for å få syke barn, mens i praksis (på grunn av ekstra gode vekstvilkår for syke fostre) er langt høyere. Sara visst vi ingenting om, og vi er glad for at hun er her med oss i dag. Men vi ønsker ikke å sette et barn til verden som sannsynligvis vil oppleve den samme smerte, anfall og sykdomshistorikk som henne. Det er heller ikke riktig overfor Sara at vi får et barn til som krever så mye oppfølging og sykehusinnleggelser, når hun allerede trenger mer enn de fleste andre. Og overfor Kasper ville det kun vært riktig å gi han en frisk lille-bror eller -søster. Det er visst tøft å være eneste frisk søsken til sykt barn... 

Selv om vi til dels var forberedt på en dårlig nyhet etter fosterdiagnostikk, var det en tøff beskjed å få i går. Spira i magen har CDG1a (samme som Sara). 

Jeg føler det egentlig ganske urettferdig. Av mine fire svangerskap, har kun ett vært friskt. I teorien skulle det vært motsatt. 

Mandag blir det abort på SIV i Tønsberg. 

💙❤️