Skremmende anfall

I dag har vi vært vitne til noe av det verste... jenta var ikke til å kjenne igjen, og ingenting trøstet eller roet henne...

Dagen startet med at de ringte fra Veståsveien. Sara var ikke i form. Apatisk i kontakten og ville bare sove... Jeg fikk en dårlig følelse, og dro bort for å vurdere sykehus. Da jeg kom enset hun meg ikke. Hun reagerte ikke på stemmen min, eller at jeg løftet henne opp. Hun sov og vred seg. Det at hun vred på seg og suttet på smokken, gjorde st jeg ikke mistenkte anfall sommvi har hatt før. Da har hun blitt helt slapp i musklene, uten evne til å bevege seg. 

Jeg ringte sykehuset og fortalte at jeg kom inn med henne. Mormor ble med inn. I bilen «våknet» hun, men festet ikke blikket noe sted, reagerte ikke på at mormor var der, og kastet seg fram og tilbake. 

Inne på sykehuset slappet hun av igjen, og vi fikk raskt time til EEG. Hvis hun var i et anfall, var det viktig å måle epileptisk aktivitet akkurat da. Men målingen viste ingenting unormalt. 

Senere skulle de stikke henne for å sette veneflon, da klikka det helt for henne. Det var som om hun hadde mareritt og at vi var monstre. Hun var livredd, hylte og ropte med en stemme vi aldri har hørt før. En kraftig stemme med en dyphet jeg aldri har hørt før. Hun kastet seg rundt og vi så skrekken i øynene hennes. Når vi tok på henne skvatt hun unna og da vi snakket til henne, var det som om vi skremte henne skikkelig. Hun visste rett ig slett ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Heldigvis roet hun seg bittelitt, men det var først da de satte stesolid at hun slappet av igjen. 

I 13-tiden smilte hun forsiktig da mormor pratet med henne. Helene kom en tur, da satt hun rolig på fanget. 

Jeg dro for å hente Kasper i barnehagen. Vi vil at han skal ha et riktig bilde av livet vårt og vi vurderte det som best at han fikk være med inn til Sara. Der kom morfar inn etterhvert også.

Siden CRPen ikke var så veldig høy (17 mot normalt ca5), ville legene ta en skanning av hodet hennes, en spinalpunksjon og diverse prøver. Derfor dopet dehenne ned nok til at hun ikke merket at de gjorde alt dette. 

Hun våkna greit etter dette. Og har faktisk ledd og tulla litt med meg i kveld.  Vi har satt sykehussengene hel inntil hverandre, og nå lIgger hun tett inntil meg og lager godlyder. 

Spent på prøvene i morgen...