Sara pekte ivrig på Victor, og da vi spurte om hun ville ha han på fanget, svarte hun «ja». Hun ble glad da vi la han på fanget hennes, og hun var helt stille og veldig forsiktig i bevegelsene sine. Hun tok forsiktig borti han, og smilte opp til oss. Vi hadde egentlig tenkt at tegnet for minsten skulle være V-tegnet med pekefinger og langefinger, men det er ikke så lett for Ruska. Hun brukte heller tommel og pekefinger, som en L. Hvis man snur på L’en, blir det jo en V. Så det er godt nok for oss. Tegnet for Sara er samme utgangspunkt, men å presse tommeltipp og pekefingertipp sammen to ganger.
Mens Kasper var hos farmor, mista vi kontakten med henne. Hun lå roligere enn vanlig på stellebordet, og da vi tok henne opp, hva hun slapp, og ville ikke respondere. Da gikk det på rutine: André la henne ned på sofaen, jeg satte Buccolam i munnhulen. Deretter ringte vi 113. Deretter satte vi buccolam nr to. Jeg ringte deretter pappa, mens jeg hentet sykehusbagen. Tok ut et par av mine skift, for det var jo selvsagt at det var André som skulle inn denne gangen. Med en nyfødt baby, ble det nok naturlig at jeg ble hjemme.
Ambulansen kom raskt. Og på akuttmottaket ventet vår all-time-high-favouritenlege. Overlegen på barneavdelinga. Han som alltid tar seg tid til en klem, og som drøyer med å dra hjem, når han ser at sara er på vei inn med blålys.
Hun kom faktisk til seg selv med to x buccolam. Derfor var det greit at de reiste hjem igjen i kveld. Hun var rimelig slækk og neddopa da hun kom hjem. Jeg har vært inne hos henne og sett til henne i kveld. Håper hun er piggere i morgen.
Liten jente i stor seng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)