Meeeen, at Sara skulle flytte, har ikke blitt kommunisert til rette vedkommende, før jeg tok kontakt med taxiselskapet i går. Det viser seg da at denne beskjeden skulle gjennom fire (?!) instanser før noen endringer i ruten kan skje. Og dette er dermed ikke gjort i en håndvending. Såååå... en rimelig oppgitt mamma måtte dermed vente på at frøkna ble kjørt hjem hit i dag, for så å hive småbrødrene i bilen for å frakte Ruska til Borgheim... bilen var full av ting som vi skulle kjøre bort tidligere på dagen, men da frøkna kom hjem fra skolen, kom jo selvfølgelig rullestolen hjem også. Den skal hun jo ha på avlastning. Dermed klarte jeg å knuse en ramme med bilder i, og kjente jeg var litt irritert over at logistikken ikke var i orden.
Den følelsesmessige biten av det er ikke bedre. Det å forlate henne på avlastning, hater jeg å gjøre. Å reise fra henne, å dra hjem til huset vårt, uten at hun blir med.... det føles vondt. Og særlig i dag, da hun skulle til NY bolig for aller første gang. Med ukjent personale og ny natt i nytt soverom. Det føltes ikke godt. Det hadde vært lettere om taxien kjørte henne rett fra skolen og dit. Slik som det pleier å være når hun skal på avlastning. Jeg hadde i utgangspunktet stålsatt meg for i morgen. Da skal nemlig Kasper og jeg besøke henne i den nye leiligheten. Det gjør vi aldri, nettopp fordi det er så vondt å dra fra henne. Men med første helgen på nytt sted, vil jeg gjerne være litt sammen med henne.
På mandag blir vi også nødt til å kjøre henne til skolen. Og hente henne på skolen og kjøre henne tilbake til avlastninga. Hadde nesten vært bedre å ta henne med hjem hit...
Gleder meg til å holde rundt henne i morgen. ♥️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)