Sara har hull i trommehinna. Det er ganske stort, og det plager henne. Hver eneste gang hun er forkjøla, renner det fra både nese og ører. Og det renner mye. Ørebetennelsene hun får er ubehagelige og de lukter. Siden pandemien kom, har hun nesten ikke vært forkjøla og hun har kun hatt ørebetennelse 2-3ganger. Det er svært lite! Så vi glemmer jo nesten hvordan det pleier å være... derfor var det med litt bismak vi leste innkallinga. Vi har lenge ønsket oss operasjon, men nå virker liksom ikke behovet helt der. Men vi vet hun bør operere. Når pandemien har fått en vaksine, blir folk igjen vanlig forkjøla i vinterhalvåret, og det vil gjelde Sara også.
Forrige gang vi skulle inn til operasjon av hullet i trommehinna, fikk de ikke gjort noe. Da var hun forkjøla og de klarte ikke se inn i øret av all betennelsesvæsken. I tillegg var de bekymret for blodtilstanden hennes. Hun er disponert både for blodpropp, men også som bløder. Det vil si i begge ender av skalaen, og det er derfor umulig å medisinere henne mot noen av delene. Det er én av grunnene til at operasjonen må foregå på Riksen.
Skal høre med dem om de kan få en tannlege til å sjekke tennene hennes mens hun er i narkose. Det er det umulig å få gjort ellers. Og de kan gjøre det i spesielle tilfeller.
Når man får sove lenge i helga, og våkner til denne snappen fra pappan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)