Sara henta vi på avlastninga, så hun fikk være med på hele feiringa med oss. Hun storkoste seg med flagg og korpsmusikk! Hun ble så glad at hun gråt litt med tårer i øynene og latter/gråt. Det har vi sett før, når hun blir veldig veldig glad.
Likevel har vi 17.mai 2015i bakhodet. Det var på denne dagen hun for første gang ble borte for oss og trengte respirator...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)