Vi gruer oss ikke lenger til helg og ferier

Noen uker før jul gikk det opp for oss: Vi går ikke lenger og gruer oss til fri. Det høres kanskje helt rart ut, men det er fakta. Så lenge vi kan huske, har helger, ferier og fridager vært et mareritt. -eller: så lenge vi har hatt barn… for det var jo ikke en hvem-som-helst som gjorde oss til foreldre. Det var Sara. Og vi er SÅ takknemlige for at det var hun som kom først. Før vi visste hva foreldrerollen innebar. Vi hadde ingen erfaring å sammenligne med, derfor ble livet med Sara «normalen». Vi klarte jo på en måte å se oss selv utenfra, og vi sammenlignet oss med andre. Ikke minst sammenlignet jeg Sara med jevnaldrende. Og jeg vet det er feil, men det var ikke bevisst, og jeg gjør det nesten ikke lenger. Jeg tenker av og til på hvordan det kunne vært. Men jeg bruker ikke mye energi på det. Men jeg vet at normalen vår er langt fra andres. Jeg vet også at mange har det mer slitsomt og vanskeligere enn oss. 

Livet med Sara er krevende. I tillegg til hennes begrensinger og hjelpebehov, er det to andre som også trenger oppmerksomhet og vil legge beslag på tiden vår. Og vi ønsker selvfølgelig å gi dem det. Men Sara krever 1til1 hele sin våkne tid. 

Folk sier det skal bli deilig med helg. De elsker fredager og helgefølelsen. «Endelig ferie!» sier de. «Skal bli deilig å slappe av» De skal enten bare kose seg hjemme eller dra bort. Koble av. «Kjipt at 1.mai havnet på en søndag, da går vi glipp av en fridag!» 

I forkant av alle helger og fridager, har vi laget planer. Hvordan skal vi klare å få dagene til å gå? På hvilken måte kan vi reduserte slitasjen på hverandre, bruke opp dagen, så hverdagen kommer raskere? Hvordan skal vi dele oss opp, hvem skal vi være sammen med, og hva skal vi gjøre? 

Nå er tinge lettere. Forskjellen mellom funksjonsnivået til Sara og jevnaldrende øker år for år, men hun utvikler seg jo bittelitt hele tiden. Hun har glede av flere ting, bla å bla i bøker og se på iPad. Og ikke minst har minstebroren blitt to år og får til mer og mer. 

Vi gruer oss ikke lenger til fridager og helger med Sara. Vi trenger ikke planlegge så nøye hva som skal skje. Det hende vi er slitne, frustrerte og lei, men jeg kjenner faktisk at jeg kan glede meg til helg. Det er deilig! Meeeen: vi er jammen glade for at livet består av flest hverdager!