Sykehuset

Etter å ha våkna med en pysj full av brunt mageinnhold som lukta jern, begynte alarmklokkene å ringe hos meg. Hun har nemlig en uvanlig utfordring: blodet hennes har både anlegg for å ikke koagulere (les:være bløder) OG det motsatte: koagulere for fort (få blodpropp). Hun har hatt indre blødninger før… Derfor ringte jeg raskt overlegen og han ville selvfølgelig ha oss inn. Virusprøven som ble tatt for to dager siden, hadde vi fortsatt ikke fått svar på. Og Ruska hadde fortsatt feber, selv om Ibux var satt. Slapp og likegyldig, selv når de tok blodprøver av henne. 

Vår kjære Christian har alltid tid til oss, og snakker til og med Sara med varme og omsorg. Han var glad for at vi hadde tatt kontakt tidligere enn vi pleier. Så vi fikk startet opp behandling om nødvendig. Han mente vi burde starte antibiotika hvis CRPen hadde steget til 60-70… den målte 239! Så ingen tvil: antibiotika! Og vi fikk samtidig påvis RS-virus, som antatt. 

Det var en slapp frøken som ble med hjem i ettermiddag. Hun var glad for å se mormor og hun fikk en liten tiger av en kollega av meg. Stas!!! 

Hun var heeelt utslitt og ferdig litt over seks, så da fikk hun lov til å legge seg, og Pus ble med 💖