Jeg gråter ikke hver dag

Men det er ikke langt unna.

Sara ser egentlig ikke syk ut, men med alle slanger og ledninger er det ikke tvil om at livet hennes er skjørere enn mange andres.

Natt til julaften hadde hun klart å dra ut sonden. Teipen satt litt løst, og vi skulle inn til SIV dagen etter for å skifte den. Da jeg skulle gi henne mat den natten, lå sonden ved siden av frøkna. Hun er så fin uten sonde. Jeg hadde ikke lyst til å sette den inn igjen...

Jeg husker godt da vi fikk beskjeden om at Sara måtte legges inn med sonde på grunn av underernæring. Da gråt jeg mye. Sonde hørtes så dramatisk ut. Etterhvert ble det en del av henne, og den tynne slangen som var festet på kinnet, og gikk ned i nesa, så vi ikke lenger.

Jeg husker så vidt hvordan hun ser ut uten sonde. Men jeg husker at hun er så fin uten. Så søt, og så perfekt.

Blir hun avhengig av sonde resten av livet, eller en lengre periode, er det snakk om å sette inn en 'knapp' på magen. En forholdsvis liten og ukomplisert operasjon, hvor hun får maten direkte inn i magen. Vi er positive til dette inngrepet, og håper Sara kan få det snart, hvis hun trenger det.