RuskeSara
I dag våkna snuppa kvart over seks, så da fikk mamman litt babykosetid før jobb. Måtte likevel innom mormor og morfar mellom jobb og trening for å dekke egne behov i et kvarters tid... Sara ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om jeg er der eller ikke. Så det er kun mine behov for kos... Det ser ihvertfallut til at barnehagehverdagen kommer til å gå bra! (Som om vi tvilte på det)
Morfar har en enestående beroligende effekt på Sara. De to sover alltid en liten lur sammen. Hun graver ansiktet i halsgropen hans og slokner nesten med én gang. Det skjer ikke hos noen andre. Ikke lenger hos oss foreldrene engang...
For et fantastisk bilde av Sara og Morfar! *smelt*
SvarSlettKjenner meg igjen i det du skriver, noen ganger er det mors behov for kos, mer enn barnas.. :) Fin kveld videre!
Ja, morfar og Sara koser seg:)
SlettOg kos er veldig viktig for oss mammaene! ❤
Må bare fortelle om Marlen da hun atartet i barnehagen. Det med å legge seg godt tilrette i halsgropen var hennes måte å vise at hun stolte på oss. Nå har blitt ei stor jente. Men fortsatt får jeg kos i halsgropa når hun er på avlastning hos meg. Nå er hun 16,5 år.....
SvarSlettTakk for at vi får følge Sara og deres hverdag med denne bloggen.