Å leve her og nå. Nyte hver dag.

I disse dager er det mange "nære" familier som gjør nettopp dette. Det at man har syke barn, kan få en til å tenke annerledes. Jeg tror mange blir flinkere til å sette pris på de stundene man har, ikke ta ting for gitt. Krangler og unødvendige diskusjoner har man ikke råd til å ta. Det har man ikke tid til. For tid er viktigere enn all verdens penger. Tid med de man er glad i. 

Som mange har fått med seg, slapp lille Ylva fra flere smerter forrige uke. Lille engel. 

Mikkel skal snart forlate sine søstre og foreldre. Jeg har fortsatt ikke klart å lese hele historien deres som var i VGhelg på lørdag. 

Nicolays familie har tøffe dager som jeg ikke unner noen. 

Disse tre familiene kjenner jeg ikke personlig, men likevel føles de nære. Vi har en felles sjebne: uhelbredelig syke barn som vi elsker over alt på jorda. Fremtiden er usikker, og vi kan ikke ta dagene for gitt. Rart at tre familier jeg bryr meg om har det vanskelig samtidig. Ihvertfall når vår lille Sara er så frisk.  

Hun er veldig frisk om dagen. Hun stråler, og vi nyter hvert øyeblikk. Hver latter, hvert smil og hver bevegelse er et under som vi er så takknemlige for. Vi kjenner smerten fra de andre familiene, og våre tanker er hos dem. 

❤️