Det handler om søvn...

For tiden virker det som det eneste vi er opptatt her i huset.

Kos med morfar i dag! Masse gitarspill og lek :) 

Mamman har sin egen teori om at dette er noe som raskt går over (gjerne når vinterferien er over). Kanskje det er separasjonsangst hun plages med (ikke mamman da). Det er nemlig helt krise hvis vi reiser oss for å hente noe, forsvinner ut av synsfeltet eller legger henne "fra oss" i sengen. Har lest at det er vanlig for barn i den alderen, og at de faktisk er livredde for at mamma eller pappa skal forlate dem, og aldri komme tilbake. Derfor blir jeg bare sikrere i min sak om at hun ikke skal ligge å hyle til hun blir hes. Hun skal være sikker på at mamma er her, og hun skal aldri forlate henne. Det betyr kanskje at jeg må ha henne på armen som en apekatt mer enn jeg måtte før, men da er hun ihvertfall trygg og rolig. Det er ikke snakk om en kamp som skal tas, den kan vi ta når hun er igjennom denne perioden. Det forklarer kanskje hvorfor hun hylgråter om natta også. Hun har av og til våknet tidligere, men da har hun vært fornøyd så lenge hun får smokken. Vi har gått og lagt oss igjen, og hun har bablet med seg selv. Nå blir hun fra seg når hun oppdager at hun er helt alene i hele verden, og ihvertfall hvis vi gir henne smokken og forlater henne. I natt var hun våken i halvannen time før hun sov til 06.00 igjen. Jeg satt ved sengen hennes, sang, pratet rolig og bar henne i armene mine til hun sov igjen. Klar for en ny dag i barnehagen, men ikke så klar for fysio. 

Her er et bilde fra forrige uke, Line støtter bak, mens Sara leker med ball:)