For et år siden bodde vi på Rikshospitalet. Vi visste ikke om Sara kom til å bli med oss hjem, og tenkte ikke engang på om jeg fikk oppleve nok en morsdag sammen med henne. Fremtiden til solstråla var så usikker, og hver dag var vanskelig. Nå er det rart å tenke tilbake på den tøffe tida. Jeg kan ikke forestille meg hvordan vi hadde det, selv om jeg selv opplevde det. Når jeg leser tilbake på gamle blogginnlegg, husker jeg dagene, følelsene og frustrasjonen. Jeg er glad for at jeg skrev det ned, selv om det ikke bare har vært positiv lesning.
Nå er vi hjemme i vårt eget hus, og det har vi vært veldig lenge:) Saras helse er stabil, og vi er ikke bekymret sånn som vi var.
Mormor ble også feiret på morsdagen, og her har hun sendt en snap av barn og barnebarn! (Kasper sniker seg også med på bildet)
I ny bambusbody! 
Helt urolig tenke på alt dere har gått igjennom, men likevel har dere kommet dere der dere er i dag <3. Dere har gjort en fantastisk jobb, men ikke minst lille Sara som har måtte kjempe mange motbakker i livet sitt <3.
SvarSlettØnsker dere en fin uke :)
Takk, Ellen! Ja, det er utrolig hva den lille kroppen har vært igjennom. :)
Slett