I dag har vi nok en gang prøvd å få Sara trygg på Kasper og oss. Vi begynte som sist, med stor avstand mellom de to på gulvet.
Vi flyttet etterhvert Kasper nærmere, og det gikk bra. :)
Pappan lå trygt bak, hvis Sara skulle bli lei seg eller utrygg.
Pappa er jo den store helten! Og den store tryggheten.
Hun tok prøvende benet sitt borti han, deretter hånda. Rolige bevegelser.
Tror dette vil gå veldig bra, vi!
Skikkelig spennende tider, kjekt å følge med!!! Det går seg nok til og dere er så flinke med å tilrettelegge! Klem fra bente
SvarSlettHei Bente!
SlettSå hyggelig av deg:) Vi ante jo ikke hvordan dette skulle bli for Sara, men det er tydelig at hun reagerer mer likt andre barn, enn det vi hadde forventet. Her er det ingen fasit, så vi må bare prøve oss fram. Spennende tid! God helg, Bente:)
Åh, det är härligt att se att hon reagerar, snart kommer hon bli väldigt glad i honom ska ni se :) Låt det ta tid! Hon kommer att bli en underbar storasyster som älskar lillebror. Och han kommer ta hand om henne sen när han blir lite större :-)
SvarSlettJa, vi er jo glad for reaksjon:) men det var veldig uventa. Hun kommer nok til å like broren sin mer og mer:) lykke til med siste innspurt til dere, Maria!
Slett