Sara har hatt skurv siden hun var liten. Det er på en måte flass i hodebunnen, bare endel mer og litt tykkere "skorper" (æsj, det hørtes veldig ekkelt ut).
I perioder vi var innlagt på SIV lå hun av og til slapt i fanget mitt, og da brukte jeg en øyenbrynsbørste får å få det ut.
Nå bruker jeg en fin kam og løsner flak for flak. Hun er ganske tålmodig, men klager når jeg har holdt på en stund. Det anbefales også å gni hodebunnen med olje først, for å myke opp "flaka". Jeg syns det fungerer best når det er tørt, da får kammen bedre tak på en måte. Jeg syns at skurv er ganske ekkelt, men ikke på Sara, selvfølgelig. Skjønner at andre syns det, og da er det godt å vite at det ikke kommer av dårlig hygiene eller er smittsomt. Man vet faktisk ikke helt hva det kommer av. Barna vokser det heldigvis av seg.
I dag har vi hatt besøk av et vennepar av mamman og pappan, Camilla og Christoher som gifta seg forrige helg. De hadde med seg Millie og Spike, to Jack Russel terriere. Sara kikka interresert på når de lekte, og virka ikke redd. Hun har hatt minimalt kontakt med dyr (mamman er ikke så glad i firbente...) så det var egentlig rart å se hvor opptatt hun var av dem. Hun fikk dem tett på seg også, uten å bli utrygg eller redd :)
Pappan slapper av, og Sara koser seg i verdens beste armkrok ❤️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)