mandag 14. juli 2014
Redd
I kveld har frøkna hatt problemer med å puste. Jeg så på kameraet at hun var våken og strevde med noe. Det så ut som hun hadde kastet opp, og skulle kaste opp mer. Da jeg tok henne opp, merka jeg med én gang at hun slet med å puste. Hun svelget slim hele tida, og klarte nesten ikke trekke pusten. Hun gråt ikke , men hadde slim fra munn og nese, og slet tydelig. Var hektisk i pusten samtidig som kroppen var helt slapp. Jeg ble redd, og vurderte 113. Men hun pustet jo... Så ringte jeg mormor og morfar i Årøysund, morfar kom med én gang. Pappan så VM-finalen med gutta litt lenger unna. Han kom kjapt han også, da jeg ba han om å komme hjem. Frøkna ble heldigvis bedre, og 113 utgikk. Aldri før har jeg blitt så fort bekymra. Tidligere har det kommet gradvis, men nå var jeg faktisk redd for at hun skulle kveles. Godt vi bor så nærme hjelp, når vi trenger det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Men åh, stackars lilla Sara. Och fy vad jobbigt för er föräldrar. Jag får rusningar bara av att läsa det där, hoppas att ni slipper uppleva det igen!
SvarSlettJa, du av alle, Maria, vet jo hvordan det føles. Jeg må innrømme at jeg tenkte på dere kjære umistelige engel i går. Hun er nok med oss. Gleder meg over deres graviditet❤️
SlettUff, dette var ikke noe kjekt å lese. Takk og pris for at dere har kamera. Godt det gikk bra. Ellers er det veldig kjekt å lese bloggen, og se hvor mye kjærlighet Sara er omgitt av.
SvarSlettFortsatt god sommer!
Mvh Solrun
Takk, Solrun. Hun får kos og kjærlighet i bøtter og spann! Det får heldigvis vi også! Ha en fin uke med sol og glede:)
Slett