Her hjemme var det walker-trening i over en time. Hun ble ikke lei, og virket ikke sliten. Kasper dro seg opp i bordet hennes, og de lekte "sammen".
Da ungene skulle legge seg, viste vi som vanlig bildet av senga. Sara tok det i mot, og holdt det litt. Da jeg skulle ta det tilbake, sa jeg "takk, takk, Sara. Kan mamma få den?" Sa dette et par ganger, så ga hun meg bildet. Hun skjønner så mye! Hun trenger bare endel mer tid til å forstå og handle. Må minne meg selv på at hun må få mer tid når jeg sier noe/spør om noe. Hun uttrykker så mye om dagen, sier tydelig ifra. Gøy!
For noen nydelige bilder :)
SvarSlettTakk, Janne! Ja, disse øyeblikkene var det fint å kunne fange. Ha en fin uke:)
Slett